Nofima

Vil avle frem superspisere mot lakselus

Del

Forskere ved Nofima er i ferd med å avle fram familier med rognkjeks som skal være ekstra begeistret for lakselus. Det å spise lakselus virker å være en genetisk betinget egenskap.

I dette anlegget avler forskere på den vesle fisken for å gjøre den mer og mer sugen på lakselus.
Atle Mortensen leder forskningsprosjektet for å finne de flinkeste lusespiserne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress
I dette anlegget avler forskere på den vesle fisken for å gjøre den mer og mer sugen på lakselus. Atle Mortensen leder forskningsprosjektet for å finne de flinkeste lusespiserne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress

– Lusespising er hele grunnen til at rognkjeksen er interessant for oss, men langt fra alle er like hissig på denne menyen. Det er foreløpig en god del usikkerhet rundt hvor stor andel av dem som vil spise lus. Noen anslår 30-40 prosent, andre mener at godt over 50 prosent har egenskapen, sier Atle Mortensen, som leder Nofimas forskning på rognkjeksen.

I fjor fikk Akvaplan-niva tilgang på ni ulike rognkjeksfamilier, som Nofima hadde produsert ved sitt Senter for marin akvakultur på Kraknes i Tromsø. Disse ble satt ut i laksemerd ved Gildeskål Forskningsstasjon (GIFAS) sitt anlegg på Helgeland.

En superfamilie

– Akvaplan-niva fant ut at blant disse ni familiene var det én som utmerket seg meget sterkt ved å spise lus, mens andre familier ikke spiste lus overhodet. De foretrakk pelleten som laksen fikk, forklarer Mortensen.

Nofima tok derfor søsken fra den ivrigste lusespiserfamilien og brukte de som stamfisk for noen nye rognkjeksfamilier. Forskerne har også laget noen familier basert på familiene som ikke spiste lus. I alt er det blitt 63 familier som Nofima i år skal bruke til å sjekke ut Akvaplan-niva sine funn i litt større skala. Så snart rognkjeksen blir stor nok skal den ut i laksemerd for å testes for lusespising under mest mulig autentiske omgivelser.

– Fjorårets testing på Helgeland var eneste tilfelle hvor vi har kjent familien til rognkjeksen som ville spise lus. Det er et veldig lite materiale vi har tilgang til foreløpig, men resultatene tyder på at lusespising kan være arvelig betinget, sier Mortensen.

Tenkte avl fra starten

Materialet som Nofima sitter på er helt unikt.

– Vi er de første som har produsert egne rognkjeksfamilier, på egen stamfisk. Nofima begynte å tenke avl fra første dag, og vi har nå full kontroll på stamtavla til denne fisken, sier forskeren.

Prosjektet har pågått i snart tre år. Nofima konsentrerte seg først om å optimalisere produksjonen av rognkjeks.

– Nå er vi såpass gode der at vi kan konsentrere oss mer om bruksområder. Først ønsker vi å finne metoder som gjør det enklere å kvantifisere hvor mye lus hver enkelt rognkjeks spiser.

– Er det stor variasjon?

– Ja, rognkjeksen ser åpenbart ikke på lakselus som matauk, kanskje definerer de den mer som snacks, at de liker smaken eller synes den er morsom å spise. Noen spiser bare et par-tre, mens andre kan ha mer enn femti lakselus i magen.

Naturlig symbiose

Mortensen som holder til i Alta og er godt kjent med laksefiske, sier rognkjeksen og laksen også i vill tilstand har en slags symbiose.

– De fleste som har fisket med laksenot har opplevd å også få små rognkjeks sammen med laksen. Vi vet fortsatt ikke om dette beror på tilfeldigheter, eller om de to artene på noen måte har nytte av hverandre.

Rognkjeksen er ifølge Mortensen ikke spesielt kresen. Den suger seg fast i alt, og spiser det den måtte komme over. I merdene spesialiserer enkelte seg på å ta lakselus, andre foretrekker fôret som laksen får, eller spiser på det de måtte finne på nøter og alt annet av faste installasjoner. De svømmer svært lite, og suger seg fast i alt mulig, til og med hverandre.

Forskerne har blitt svært fascinert av den lille, runde skapningen.

– Den oppfører seg helt annerledes enn laks som stort sett bare svømmer i ring og ikke reagerer på annet enn lyden fra fôrslangene. Rognkjeksen er nysgjerrig og kommer for å hilse på. Den søker i omgivelsene sine og er opptatt av å utforske nye ting.

Rognkjeksen har også en annen egenskap det kan være nyttig å avle på. Den tiltrekker seg lett bakteriesykdommer. Fortsatt er denne testingen i en tidlig fase, men alt tyder på at man kan avle fram rognkjeksfamilier som er mer resistent på sykdommer. Kan dette i tillegg kombineres med lusespising kan arbeidet bli veldig verdifullt for laksenæringen.

I alt ni forskere er involvert i Nofimas prosjekt. Inkludert Mortensen er det fem på produksjonssiden, tre som forsker på sykdom og en genetiker. Forskningen er en strategisk instituttsatsing som avsluttes inneværende år. Nofima har kun brukt interne midler til dette arbeidet så langt.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

I dette anlegget avler forskere på den vesle fisken for å gjøre den mer og mer sugen på lakselus.
Atle Mortensen leder forskningsprosjektet for å finne de flinkeste lusespiserne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress
I dette anlegget avler forskere på den vesle fisken for å gjøre den mer og mer sugen på lakselus. Atle Mortensen leder forskningsprosjektet for å finne de flinkeste lusespiserne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress
Last ned bilde
Rognkjeksen er på sett og vis havets svar på geita når det kommer til nysgjerrighet og vilje til å prøve nye smaker. Rognkjeksen spiser på det meste av det den kommer over. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress
Rognkjeksen er på sett og vis havets svar på geita når det kommer til nysgjerrighet og vilje til å prøve nye smaker. Rognkjeksen spiser på det meste av det den kommer over. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress
Last ned bilde
Rognkjeksen er nysgjerrig og kommer for å hilse på. Den søker i omgivelsene sine og er opptatt av å utforske nye ting. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress
Rognkjeksen er nysgjerrig og kommer for å hilse på. Den søker i omgivelsene sine og er opptatt av å utforske nye ting. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Krysspress
Last ned bilde

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122 Langnes
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 340 ansatte

Følg saker fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom