AAF

Vi må tenke nytt om etter- og videreutdanning

Del

Flere mangler kompetanse for å mestre jobben sin. Den 14. november arrangerte AAF, HK i Norge og Kompetansefondet HK-AAF konferansen «Kart og Kompetanse. Hvordan navigere i et arbeidsliv i endring?». Temaene som ble belyst var utviklingstrekk i arbeidslivet, hvilke jobber som vil være mest attraktive, hvordan kartlegge og utvikle de ansattes behov for kompetanse, og hvilke kompetansetiltak som virker og hvorfor.

Gina Lund, Kompetanse Norge
Gina Lund, Kompetanse Norge

-Mer og bedre kompetanse er svaret på mange av tidens store utfordringer, det være seg digitalisering, robotisering, klimautfordringer, inkludering i arbeidslivet, eller innvandring og integrering, sa LO-sekretær Terje Olsson, da han åpnet konferansen. -Og jeg er fristet til å si at nesten uansett hva du spør om, er svaret kompetanse.

Utviklingstrekk i norsk arbeidsliv

-Hva vet vi og hvor går vi? Spurte forsker Johan Røed Steen fra Fafo, i sin innledning om utviklingstrekk i norsk arbeidsliv. -På grunn av digitalisering og robotisering kan flere arbeidsoppgaver, stillinger eller hele yrker automatiseres. Spådommen er at 33 % av jobbene i Norge vil forsvinne. Mest utsatt er regnskapsførere, maskinoperatører, selgere, butikkansatte, resepsjonister, forsikring- og finansmedarbeidere, mens grupper som vil være minst berørt, er offentlig sektor, ledere, jobber i helse- og omsorg, geistlige yrker og miljøvernrådgivere. Dette betyr at 54 % av alle ansatte må tenke nytt fordi de har en utdanning som ikke passer til det nye arbeidslivet.

Behov for å satse på kompetanseutvikling og en politikk som forhindrer økt ulikhet

Vi har en høy andel som tar etter- og videreutdanning, men den synker, samtidig som det er en sterk mangel på fagarbeidere, sa Røed Steen og hevdet at mye tyder på at vi går mot et mer todelt arbeidsliv, med store sektorforskjeller i fagorganiseringen i Norge hvor de som trenger det mest er minst organisert. Dette rammer også LOs tradisjonelle medlemsgrupper som betyr at LO må rekruttere nye grupper for at organisasjonsgraden ikke skal gå ytterlige ned. De som allerede er godt utdannet, tar også mer utdanning, og de som ikke er utdannet, sakker akterut.

-Når over halvparten av jobbene kommer til å endre seg vesentlig, vil det være behov for å satse på kompetanseutvikling og en politikk som forhindrer økt ulikhet, sa Røed Steen. -Vi må tenke nytt om etter- og videreutdanning.

 Flere mangler den rette kompetansen

Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge, pekte på at kravene til kompetanse i vårt samfunn og arbeidsliv øker. Mange mangler den rette kompetansen. Dette dreier seg om ulike typer kompetanse - enten det er folk med svake norskkunnskaper, folk med svake grunnleggende ferdigheter, folk med lite formell utdanning, folk med diverse helseutfordringer. Etter hvert handler dette også om kompetanse som var midt i blinken tidligere, men som ikke lenger er relevant for arbeidslivet.

-Vi har lett for å si at vi i Norge er høyt utdannet, fortsatte Gina Lund, men det er en sannhet med betydelig moderasjon. Sammenliknet med andre land har Norge større andel med høyere utdanning enn snittet i OECD, men vi har også mange med bare fullført grunnskole. De som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå er en gruppe som arbeidslivet i svinnende grad er interessert i. Det er avgjørende framover å sørge for at de som kun har denne utdanningen, får påfyllet de trenger ettersom jobbene som ikke krever mer utdanning, kommer til å forsvinne. Utdanning over grunnskolenivå er en forutsetning for å kunne skaffe seg arbeid i framtida. Arbeidsgivere har et stort ansvar for å sørge for at ansatte får den kompetansehevingen de trenger for å kunne gjøre en god jobb, sa hun. Lund kunne vise til at tallene og forskningen er klar. Det er sterk sammenheng mellom helse, kompetanse og arbeidsdeltakelse. - Det er godt dokumentert at arbeid styrker helsa, ikke minst vår psykiske helse, forklarte Lund. -Arbeid styrker også kompetanse, fordi arbeidsplassen er voksnes viktigste læringsarena. Vi i Kompetanse Norge mener at kompetansebygging er like viktig som helseinnsats for å bremse fallet i sysselsettingen. Helseutfordringene må selvsagt håndteres, men ikke bare med medisiner og økonomiske ytelser. Vi må begynne å se på kompetanseheving som en del av løsningen. Når bare tre prosent av arbeidsstyrken er til enhver tid nyutdannet, har vi alle behov for å fylle på med etter- og videreutdanning i løpet av karrieren vår.

Hvordan lærer vi – hvordan motivere?

-Hvordan blir vi motivert? Spurte Benedikte Sterner, spesialrådgiver utdannings- og kompetansepolitikk ved Samfunnspolitisk avdeling i LO i sin innledning om læring og motivasjon.

–Et klokt menneske har sagt at du kan ikke motivere andre, men du kan hjelpe andre å finne sin motivasjon. Dette har også sammenheng med hvordan vi lærer. Har dere et system hvor det krysses av for hva du har vært gjennom eller hva du faktisk har lært?

 -Og er det nok bevissthet omkring strategisk arbeid i virksomheten hos ledere og tillitsvalgte? fortsatte Sterner. -Styring av kompetansen blir først reell når den baseres på strategiske analyser, både på virksomhetsnivå og på kompetansenivå. Man må ha definerte mål å styre etter, sa hun, og understreket at det er viktig at den som skal kompetanseutvikle, også vet hvordan kompetanseutviklingen skal styres. –Strategisk kompetansestyring innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre organisasjonen og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål».

Veileder for kartlegging av realkompetanse

Vi trenger å se hele mennesket, og ikke bare hvilken utdanning den enkelte ansatte har, sa Astrid Driva Rødsand, direktør i AAF, da hun orienterte om arbeidet med veileder for kartlegging av realkompetanse. Veilederen som snart skal tas i bruk, er utarbeidet av et partssammensatt utvalg nedsatt av AAF og HK.

Definisjonen på realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. -En slik kartlegging vil ta utgangspunkt i hvilken kompetanse den ansatte har tilegnet seg både i arbeid, utdanning, i organisasjonslivet og på fritida. Arbeiderbevegelsens foretak er kunnskapsorganisasjoner der den ansatte og den ansattes kompetanse er kjernen i det vi arbeider med. Kompetansen må være en del av foretakets målsetninger og strategier, og ikke noe som utvikles på siden av organisasjonen. -Det som vil være avgjørende viktig er at en kompetansekartlegging ikke er gjort en gang for alle, men som er i kontinuerlig prosess slik at ansatte og foretaket kan utvikles i et kollektivt samarbeid, sa Driva Rødsand og la til at det enkelte ganger kan det være lurt å hente inn ekspertise utenfra fordi de kan se på ansatte med andre og nye øyner i en kartleggingsprosess.

Kompetansepluss – grunnleggende faglig løft

-For å kunne mestre en jobbsituasjon, må ansatte kunne de grunnleggende ferdighetene som språk, lesing, skriving, regning og IKT. Flere voksne mangler disse ferdighetene, sa Gro Svennebye, avdelingsleder i Studieforbundet AOF i sin innledning om bedriftstilpassede undervisningsopplegg.

-Kompetansepluss som forvaltes av Kompetanse Norge, er en tilskuddsordning for opplæring i disse ferdighetene, fortalte Svennebye. -Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om penger gjennom ordningen, som skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Av erfaring vet vi at arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen. Opplæringen knyttes derfor til konkrete oppgaver i arbeidshverdagen og har dokumenterte effekter ved at opplæringen bidrar til mer selvgående og motiverte ansatte, flere ansatte som ønsker flere kurs eller videre fagopplæring, nedgang i antall sykemeldinger, bedre kundeservice og forståelse av instrukser og rutiner.

-Nytt av året er at det nå kan også søkes om midler for at ansatte skal kunne ta fagbrev, sa Gro Svenneby som oppfordret deltakerne til å informere ansatte og arbeidsgivere om denne muligheten.

Kompetansefondet HK-AAF gir stipend til alternative undervisningsopplegg på arbeidsplassen

Også Kompetansefondet HK-AAF gir støtte til utvikling av alternative undervisningsopplegg på arbeidsplassen som har paralleller i det eksisterende undervisningsopplegget, eller på områder der det ikke finnes ordinære eller regulære tilbud. Slik støtte kan gis til grupper av medlemmer.

Fondet som ble etablert i 1995, er en del av Landsoverenskomsten mellom HK og AAF, og gir stipend til etter- og videreutdanning for ansatte HK-medlemmer i foretak som er omfattet av overenskomsten. Det er ingen søknadsfrister, og søknadene blir behandlet fortløpende. «Kompetansefondet er virkelig en fantastisk mulighet for medlemmer som vil ta kortere eller lengre utdanningsløp – og øke kompetansen sin», var ord som også falt under åpningen av konferansen.

Konferansen som ble ledet av Bodil H. Andersen, HK i Norge og styreleder i Kompetansefondet HK-AAF, ble avsluttet sammen med direktør Astrid Driva Rødsand, AAF.

Nøkkelord

Bilder

Gina Lund, Kompetanse Norge
Gina Lund, Kompetanse Norge
Last ned bilde
Bodil Andersen HK og Astrid Rødsand AAF
Bodil Andersen HK og Astrid Rødsand AAF
Last ned bilde
Benetikte Sterner LO
Benetikte Sterner LO
Last ned bilde
Gro Svennebye AOF
Gro Svennebye AOF
Last ned bilde
Last ned bilde

Lenker

Om AAF

AAF
AAF
Youngstorget 4
0181 Oslo

+47 481 85 004http://www.aaf.no/

Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

Medlemmene i AAF er foretak eller organisasjoner som har tilknytning til arbeiderbevegelsen, herunder LO og tilsluttede forbund, regionskontorer, avdelinger, fagforeninger, politiske partier, institusjoner og forretningsforetak.

AAF har som hovedoppgave å ivareta medlemmenes felles arbeidsgiverinteresser. Dette innebærer ansvar for forhandlinger, informasjons- og rådgivingsarbeid og å medvirke til utviklingen av en god ledelses- og personalpolitikk basert på arbeiderbevegelsens verdier.

AAF legger vekt på å skape gode møteplasser for kompetanse- og erfaringsutveksling med mål om å skape faglig fellesskap lederne imellom og mest mulig enhetlig tolkning og håndtering av lover og avtaleverk. 

Følg saker fra AAF

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra AAF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra AAF

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom