"Er det plass til meg?" er et prosjekt som retter seg spesifikt mot ungdom som har spesielle behov og derfor trenger individuell tilrettelegging. Dette kan være ungdom som faller utenfor og som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud

Målet har vært å synliggjøre, utvikle og ivareta kunstfaglig utvikling for disse ungdommene. Prosjektet har gått inn for å styrke deltakernes identitet, jobbe med bevisstgjøring av den enkeltes ressurser, og videreutvikle deres talent.

NTNU Samfunnsforskning har evaluert prosjektet. Berit Berg konkluderer med at "Er det plass til meg?" yter et svært viktig bidrag, både på et samfunnsmessig plan og helt konkret for den enkelte deltakers hverdagsliv. 

Prosjektet er basert på tverrfaglighet i bred forstand, ved at det fokuseres både på det pedagogiske, det kunstfaglige, det vernepleierfaglige og på det barne- og ungdomsfaglige. Det er en grunnleggende tanke at man gjennom kunstfaglig utvikling kan gjøre det mulig for ungdommene i målgruppa å få synliggjort og bli kjent med sine egne ressurser, og se seg selv som et fullverdig medlem av samfunnet.

“Dette er den eneste gang i livet mitt jeg har sett mitt barn være del av en gruppe.”, er en ungdomsforelder sitert på i rapporten. X-Rays inkluderingsprosjekt har skapt et tilbud for ungdommer som tidligere har manglet noe som treffer og fungerer. Svært mange tilbud til ungdom med spesielle behov er knyttet til idrett. De ansatte forteller at idéen i utgangspunktet var å teste ut bruken av kunstfag, og videre utforske hva som skjer når ungdommene får mulighet til å prøve ut nye ferdigheter.

Viktig samfunnsbidrag

- Inkludering, likestilling og deltakelse er uttalte mål, enten vi snakker om ungdom generelt, ungdom med funksjonsnedsettelser eller ungdom med minoritetsbakgrunn. I et slikt lys representerer prosjektet «Er det plass for meg?» et viktig samfunnsbidrag, påpeker Berg.

- I tillegg til en generell samfunnsmessig oppvåkning, ser vi også et klart behov for bevisstgjøring av aktive kunstnere om at det fins kunstnere med nedsatt funksjonsevne. Spørsmålet blir derfor: Hvordan jobbes det med å fremme talentene? Fins det en plass i samfunnets eksisterende kulturkanaler? Hvordan jobbes det for å fremme og utvikle disse talentene, og hvilke arenaer skal de gis en plass? Dette er spørsmål vi sitter igjen med – i forlengelsen av å ha fulgt prosjektet «Er det plass for meg?», skriver forskeren i sine avsluttende refleksjoner.