UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Var det perlemorskyer Edvard Munch malte i «Skrik»?

Del

Skrik er Edvard Munchs meste kjente verk, og viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Plutselig ble himmelen blodig rød, og Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensning fra vulkanutslipp som gav rød himmel? Nå fremmer tre norske meteorologer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer som Munch så og malte i 1892.

Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her fra 22. desember 2014 kl 15.49 ved Lørenskog, en halv time etter solnedgang. Foto: Svein M. Fikke
Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her fra 22. desember 2014 kl 15.49 ved Lørenskog, en halv time etter solnedgang. Foto: Svein M. Fikke

“Skrik” har blitt ett av verdens mest ikoniske kunstverk. Her hjemme har det vært mye diskusjon om hvor han sto da han malte det, men lite diskusjon om hvorfor han malte det. Hvilket værfenomen var det han så? En hypotese ble fremmet i 2004 av tre amerikanske forskere om at den røde himmelen skyldtes støv i atmosfæren etter vulkanutbrudd på Krakatau i 1883 (Olsen, Doescher and Olson).  Denne hypotesen blir nå utfordret av tre norske meteorologer.                

– Vi fant at denne hypotesen ikke kunne holde, fordi slike røde solnedganger sannsynligvis var relativt hyppige i et par år etter utbruddet. For Munch er det åpenbart at hans opplevelse var en engangshendelse. Det var derfor sannsynlig at det var en annen forklaring, sier Svein M. Fikke og Øyvind Nordli, to av forfatterne bak artikkelen.

De hevder at perlemorskyer er det mest sannsynlige fenomenet Munch malte den gangen. Slike perlemorskyer opptrer med svært ujevne mellomrom vinterstid i stratosfæren på høye nordlige og sørlige breddegrader, og blir dannet omlag 20-30 km over jordens overflate. De kan bli briljante i både fargespill og intensitet, og være svært ulike vanlige skyer i den underliggende troposfæren. Skriftlige kilder fra Munchs samtid rapporterer også om ”iriserende skyer” etter solnedgang. Også i dag er perlemorskyer ikke helt uvanlig å se over Oslofjorden, men sjelden så spektakulært som 22. desember 2014, påpeker det norske forskerteamet.

Studien blir presentert av Helene Muri, UiO, på kongressen til European Geosciences Union den 24 april, Wien.  – Vi tror at Munch ble kraftig skremt da himmelen ”plutselig ble blodig rød” av slike skyer, noe Munch trolig så for første gang, og dermed ikke kunne forstå årsaken til, avslutter Muri.

Referanse: Fikke, SM., Kristjánsson, JE., & Ø., Nordli. 2017. Screaming clouds. Weather, Wiley, DOI: 10.1002/wea.2786 (OBS artikkel publiseres online 24. april 2017)

Nøkkelord

Kontakter

Svein M. Fikke, e-post: fikke@metconsult.no, mobil: +47 908 47 661

Artikkelen blir presentert på en pressekonferanse på EGU, Wien, av Dr. Helene Muri, Universitetet i Oslo, Institutt for geofag, på vegne av forfatterne. E-post: helene.muri@geo.uio.no, mobil; 9972 4433

Bilder

Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her fra 22. desember 2014 kl 15.49 ved Lørenskog, en halv time etter solnedgang. Foto: Svein M. Fikke
Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her fra 22. desember 2014 kl 15.49 ved Lørenskog, en halv time etter solnedgang. Foto: Svein M. Fikke
Last ned bilde
Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her fra 22. desember 2014 kl 15.57 ved Lørenskog. Foto: Svein M. Fikke
Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her fra 22. desember 2014 kl 15.57 ved Lørenskog. Foto: Svein M. Fikke
Last ned bilde
Et av Norges mest kjente malerier Edvard Munchs "Skrik" er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor Munch malte Skrik fra, men lite diskusjon om hvorfor han malte det. Her vises utsikten over Oslofjorden sett fra Ekebergrestauranten. Foto: Gunn Kristin Tjoflot /UiO
Et av Norges mest kjente malerier Edvard Munchs "Skrik" er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor Munch malte Skrik fra, men lite diskusjon om hvorfor han malte det. Her vises utsikten over Oslofjorden sett fra Ekebergrestauranten. Foto: Gunn Kristin Tjoflot /UiO
Last ned bilde

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom