NTNU samfunnsforskning

Utnytter vi brukerundersøkelsene i skolen godt nok?

Del

Det gjennomføres årvisst en rekke brukerundersøkelser i det norske skoleverket. Men får vi benyttet Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen til det vi faktisk vil: Å forbedre og utvikle kvaliteten i skolen? Bare delvis, mener forskere ved NTNU Samfunnsforskning.

Er skolens brukerundersøkelser hensiktsmessig ressursbruk? Foto: Colourbox
Er skolens brukerundersøkelser hensiktsmessig ressursbruk? Foto: Colourbox

Det norske skoleverket bruker informasjon om elevenes situasjon til å gjøre skolegangen så god som mulig. Det finnes en rekke ulike datakilder som lærerne og skolene kan og må bruke for å hente ut informasjon om den enkelte elev, om grupper, trinn og skoler, både enkeltvis og sammenlignet med andre. Blant disse datakildene er brukerundersøkelsene Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen.

For mange spørsmål

For at gjennomføringen av brukerundersøkelsene skal være vel anvendte ressurser, er det viktig at informasjonen som samles inn er relevant, og at nasjonale myndigheter, skoleeiere og skoleledere, samt samfunnet for øvrig, faktisk får tilgang på resultatene. Utdanningsdirektoratet har gjennom prosjektet ”Analyse av brukerundersøkelsene for skole” gitt NTNU Samfunnsforskning i oppdrag å bidra til at undersøkelsene blir utformet og gjennomført på en måte som gjør dem til et nyttig verktøy i arbeidet med kvalitetsutvikling også i fremtiden. I rapporten ”Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser: Et verktøy for kvalitetsutvikling i grunnskolen?” fra 2017 så forskerne blant annet på hvilke hinder som finnes i bruken av undersøkelsene. For mange spørsmål, lite brukervennlig utforming og utfordringer knyttet til anonymisering er noen av punktene rapporten nevner.

Mer å hente

- Vi har jobbet med disse brukerundersøkelsene i flere år og ser at de kan være viktige instrumenter for skolen, sier prosjektleder Christian Wendelborg, som allikevel ser klare forbedringsmuligheter. Hittil har Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen i hovedsak blitt brukt til å speile Elevundersøkelsen. Når elevene fått spørsmål om de trives, har foreldrene fått spørsmål om de har inntrykk av at elevene trives.

- Ved å gjøre det slik går man glipp av mange andre interessante tema. Vi mener det er mer å hente på å samle informasjon om foreldrenes brukerrolle i skoleverket. Det betyr at spørsmål om for eksempel skole-hjem-samarbeid og lekser bør prioriteres høyere. Det samme gjelder lærerne. Undersøkelsen kunne vært brukt som et profesjonaliseringsverktøy. Dersom man hadde rendyrket relevanstilnærmingen kunne undersøkelsene også blitt kortere, noe som hadde lagt til rette for høyere svarprosent, påpeker Wendelborg. I motsetning til Elevundersøkelsen, er brukerundersøkelsen for foreldre og lærere ikke obligatorisk, og de må utformes slik at det føles hensiktsmessig å bruke tid på å svare.

Nasjonalt, kommunalt og lokalt

En bedre utnyttelse av brukerundersøkelsene for foreldre og lærere, vil kunne føre til at også disse resultatene kan brukes både nasjonalt, kommunalt og lokalt, slik man i større grad gjør med Elevundersøkelsen. Nasjonalt for at politikere og direktorat skal få en oversikt over hvordan skolen som system fungerer og hvordan tiltak som settes inn i skolen treffer. Kommunalt ved at skoleeier bruker tallene for å styre, sette inn tiltak og se om de treffer. Lokalt bruker skolene undersøkelsen for å se på utviklingen ved skolen over tid, og om tiltakene de setter inn har effekt.

Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver for prosjektet, som løper fram til 2020.

Nøkkelord

Kontakter

Christian Wendelborg christian.wendelborg@samfunn.ntnu.no
Melina Røe melina.roe@samfunn.ntnu.no
Joakim Caspersen joakim.caspersen@samfunn.ntnu.no

Bilder

Er skolens brukerundersøkelser hensiktsmessig ressursbruk? Foto: Colourbox
Er skolens brukerundersøkelser hensiktsmessig ressursbruk? Foto: Colourbox
Last ned bilde
Christian Wendelborg
Christian Wendelborg
Last ned bilde
Joakim Caspersen
Joakim Caspersen
Last ned bilde
Melina Røe
Melina Røe
Last ned bilde

Lenker

Om NTNU samfunnsforskning

NTNU samfunnsforskning
NTNU samfunnsforskning
Dragvoll Allé 38 B
7491 Trondheim

73 82 10 00http://www.samforsk.no

Om NTNU Samfunnsforskning:

  • Et av Norges største miljøer for anvendt samfunnsvitenskapelig forskning.
  • Forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap, realfag, teknologi og humaniora.
  • Gjennomfører forskning for ulike typer oppdragsgivere, som forskningsråd, departement og direktorat, bedrifter, næringsorganisasjoner med mer.
  • Organisert i fem ulike avdelinger:
    • Oppvekst og utvikling
    • Studio Apertura
    • Mangfold og inkludering
    • CIRiS - Senter for tverrfaglig forskning i rommet
    • NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.
  • I overkant av 100 ansatte fordelt på vel 80 årsverk.
  • Aksjeselskap eid av NTNU.
  • Etablert som en videreføring av stiftelsen Allforsk i 2004, da den eksternt finansierte forskningsporteføljen i NTNUs randsone ble omorganisert.

Følg saker fra NTNU samfunnsforskning

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NTNU samfunnsforskning på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra NTNU samfunnsforskning

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom