Undersøkelse: Pasientene krever klar tale fra helsepersonell

Del

To av tre leger og helsepersonell er bekymret for at de kommuniserer på et språk pasienten ikke forstår. To av tre pasienter mener det bør stilles krav til klar tale og forståelig språk, viser en landsomfattende undersøkelse om e-helse.

Tor Arne Viksjø
Tor Arne Viksjø

Selv om de fleste yrkesgrupper har sin egen terminologi, har det medisinske fagspråket blitt sett på som mer lukket og blitt utsatt for mer kritikk enn de fleste andre.

I Norsk e-helsebarometer, en landsomfattende undersøkelse om e-helse blant 2000 nordmenn og 200 helsepersonell, er det norske folk tydelige i sin tale til leger og helsepersonell: To av tre mener det bør stilles strengere krav til at helsepersonell skriver på et språk som pasienten forstår.

Bekymringen for et uforståelig legespråk stiger med alderen. Mens ”bare” halvparten av 20-34 åringer ber helsepersonell skrive og snakke tydeligere, ber 75 prosent av de spurte over 65 år leger og helsepersonell om å uttrykke seg på et språk folk flest forstår.

-Leger og helsepersonell bruker sitt fagspråk fordi dette er en terminologi de forstår. Det sikrer høyere presisjon og effektiviserer kommunikasjonen med andre leger, som også skal forholde seg til journalen. Det gjør igjen behandlingen tryggere for pasienten, sier administrerende direktør Tor-Arne Viksjø i DIPS ASA, som står bak undersøkelsen.

I undersøkelsen blir både befolkningen og helsepersonell spurt om sine bekymringer knyttet til større åpenhet og økt tilgjengelighet gjennom innsyn i pasientjournalen. Her svarer to av tre leger og helsepersonell – 67 prosent – at de er bekymret for fagterminologi pasienten vil forstå. Men til tross for massivt krav om mer forståelig språkførsel, deler bare èn av tre pasienter den samme bekymringen.

-Det er ingen klar grense mellom fagspråk og allmennspråk, men det er fullt mulig for legen å bruke flere norske ord, som ”brudd” i stedet for ”fraktur”, ”høyre” i stedet for ”dekster” også videre, og samtidig beholde det meste av fagspråket.  Legen mister ikke autoritet gjennom å snakke legmannsspråk, påpeker Viksjø.

--Men det aller viktigste for å oppnå god kommunikasjon med pasienten, og sikre at pasienten forstår, er å kunne bruke tilstrekkelig tid med pasienten, ansikt til ansikt. Tid til å sitte ned å forklare og illustrere gjennom bruk av hjelpemidler, og samtidig snakke et språk pasienten forstår, sier Tor Arne Viksjø.

Bildetekst: Administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA.

Kontaktpersoner for ytterligere opplysninger og kommentarer:

DIPS ASA:

  • Kommunikasjonsdirektør Karl Arne Jespersen, telefon 934 08 480
  • Administrerende direktør Tor Arne Viksjø, telefon 901 43 417

Opinion AS:

  • Seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim, telefon 922 34 056

Om DIPS ASA

DIPS ASA har hovedkontor i Bodø, og er landets ledende leverandører av e-helsesystemer til norske sykehus. Selskapet har avtale med tre av fire regionale helseforetak, og samtlige sykehus i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst har avtale om bruk av selskapets hovedprodukt, DIPS Elektronisk Pasientjournal (EPJ) og Pasientadministrasjon (PAS).

Bilder

Tor Arne Viksjø
Tor Arne Viksjø
Last ned bilde

Om DIPS ASA

DIPS ASA



Om DIPS ASA

DIPS ASA har hovedkontor i Bodø, og er landets ledende leverandøren av e-helsesystemer til norske sykehus. Selskapet har avtale med tre av fire regionale helseforetak, og samtlige sykehus i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst har avtale om bruk av selskapets hovedprodukt, DIPS Elektronisk Pasientjournal (EPJ) og Pasientadministrasjon (PAS).

Følg saker fra DIPS ASA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra DIPS ASA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra DIPS ASA