Tydelige og systematiske forskjeller i ungdommers liv etter sosioøkonomiske ressurser

Systematisk dårligere for noen
Rapporten er utarbeidet av NOVA for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og er basert på svar fra ungdommer som beskriver sin situasjon. Den viser at selv om flertallet i alle sosioøkonomiske lag har det bra, er det en tydelig overrepresentasjon av unge som kommer dårligere ut blant de med færre sosioøkonomiske ressurser.Blant denne gruppen er det flere som oppgir at de har problematiske forhold til foreldre og venner. De trives dårligere på skolen, har oftere fysiske og psykiske helseplager og blir oftere utsatt for mobbing. Ungdommene med færre sosioøkonomiske ressurser bruker i større grad fritiden sin foran skjermer og deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter. Flere oppgir også at de er pessimistiske med tanke på fremtiden. Studien viser at jenter på mange områder er mer utsatt enn guttene.

- Dagens tenåringer har det stort sett veldig bra, uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Det er likevel grunn til bekymring når rapporten avdekker systematiske sosiale forskjeller i ungdommers levekår og livskvalitet på omtrent alle områdene den dekker. Disse ungdommene blir utsatt for en større risiko. Sosial utjevning er et mål vi må jobbe for, og når inntektsulikheten og barnefattigdommen øker må vi være ekstra observante på denne utviklingen, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Familierelasjoner
Bufdirs oppvekststatus.no viser trender og tendenser på tvers av sektorer og over tid. I år ser nettressursen blant annet spesielt på konsekvenser av å vokse opp i familier med lav sosioøkonomisk status. Undersøkelsen belyser områder som vi vet har sammenheng med god livskvalitet, men også forhold som er viktig for utvikling og som er assosiert med deltagelse og et godt voksenliv. 

- Rapporten viser at dagens ungdom jevnt over har tette bånd til foreldrene og et åpent og varmt forhold til dem. Likevel ser vi at noen grupper ser ut til å ha økt risiko for en dårligere relasjon til foreldrene og dårligere sosial kapital. Dette må vi ta med oss inn i det omfattende arbeidet Bufdir gjør for å legge til rette for gode oppvekstvillkår og trygge familierelasjoner, sier Trommald.

Fritid
7 av 10 ungdommer i gruppa med flest sosioøkonomiske ressurser er med i en organisasjon som idrettslag, kor, korps ol. Det samme gjelder bare vel 4 av 10 i gruppa med færrest sosioøkonomiske ressurser. 20 prosent av jentene i gruppa med færre sosioøkonomiske ressurser oppgir blant annet at de ikke deltar i organiserte aktiviteter fordi foreldrene ikke har råd til å betale for fritidsaktiviteter som de gjerne ønsker å delta i.

- Vi må se på hva slags virkemidler vi har for å nå jenter med lav sosioøkonomisk status, og blant annet se på om tilskuddsordninger til fritid og ferie er innrettet riktig, avslutter Trommald.

Sosiale forskjeller i ungdommers liv er basert på Ungdata, en omfattende database der 117 000 ungdommer i alderen 13-19 år forteller om sine liv på en rekke områder. Det empiriske grunnlaget for Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser i ungdomsskolen og videregående skole som er gjennomført i hele landet. Tallene i rapporten er fra 2014 og 2015.

Rapporten lanseres kl 08.30 onsdag 27. april på Nasjonalgalleriet i Oslo på seminaret Oppvekststatus 2016: Sosiale forskjeller i unges liv.

Hovedfunn fra Sosiale forskjeller i ungdommers liv:

Foreldre/familie:

• 9 av 10 ungdommer med flest sosioøkonomiske ressurser er fornøyd med foreldrene sine
  
  
• 8 av 10 gutter med færre sosioøkonomiske ressurser er fornøyd med foreldrene sine – litt færre jenter i denne gruppa er fornøyd
  
  
• 3 av 10 jenter fra familier med færre sosioøkonomiske ressurser krangler ofte med foreldrene. Det samme gjelder 2 av 10 jenter fra familier med flest sosioøkonomiske ressurser
  
  
• Blant jentene er det 18 % blant dem med færre sosioøkonomiske ressurser som oppgir at foreldrene ofte forteller dem hvor dumme og håpløse de er, mens det samme gjelder 7 % av jentene i gruppa med flest sosioøkonomiske ressurser. Det er også dobbelt så mange av jentene i gruppa med færrest ressurser (16 %) som opplever at foreldrene er skuffet over dem, sammenlignet med jentene i gruppa med flest ressurser (8 %). Blant guttene er det ikke noe tilsvarende mønster når det gjelder opplevelsen av å få negative tilbakemeldinger
  
  
• Over 9 av 10 foreldre i alle sosioøkonomiske lag pleier å vite hvor barna er på fritida og hvem de er sammen med. Likevel har ungdom fra høyere sosioøkonomiske lag en mer åpen relasjon til foreldrene
  
  
• Blant ungdom med færrest sosioøkonomiske ressurser, er det 6 av 10 som oppgir at foreldrene kjenner vennenes foreldre. I gruppa med flest sosioøkonomiske ressurser, er det 8 av 10 som svarer det samme
  
  
• 8 av 10 ungdommer i gruppa med færre sosioøkonomiske ressurser opplever at foreldrene er svært interessert i skolearbeidet til barna. Det samme gjelder over 9 av 10 i gruppa med flest sosioøkonomiske ressurser
  
  
• 3 av 10 ungdommer i gruppa med færre sosioøkonomiske ressurser svarer likevel at foreldrene sjelden snakker med dem om skole, mens ca.14 % av ungdommene i gruppa med flest sosioøkonomiske ressurser svarer det samme
  
  
• Litt flere ungdommer med innvandrerbakgrunn opplever at foreldre er svært involvert i skolearbeidet, enn ungdom med norskfødte foreldre

 

Selvbilde og helse:

• Blant ungdom med få sosioøkonomiske ressurser hjemmefra, er det flere som kommer dårlig ut på en rekke spørsmål om fysisk og psykisk helse, trivsel og selvbilde
  
  
• Ungdom med færre sosioøkonomiske ressurser er generelt mindre fornøyd med seg selv og med helsa si, de bruker mer medikamenter og har flere fysiske plager
  
  
• Sosioøkonomiske ressurser gir betydelig større utslag på psykisk helse for jentene enn for guttene
  
  
• Andelen jenter med depressive symptomer og angstsymptomer, er gjennomgående to til tre ganger så høy som andelen blant guttene
  
  
• Nesten 4 av 10 jenter har vært plaget av hodepine daglig eller «mange ganger» siste måned, mens det samme gjelder under en femtedel av guttene
  
  
• Blant ungdommene med færre sosioøkonomiske ressurser oppgir nesten 1 av 10 at de blir mobbet omtrent hver 14. dag eller oftere. Dette er neste dobbelt så mange som i gruppa med flest sosioøkonomiske ressurser
  
  
• Halvparten av jentene er litt eller svært fornøyd med eget utseende
  
  
• 7 av 10 gutter er litt eller svært fornøyd med eget utseende
  
  
• For begge kjønn blir andelen som er fornøyd med utseende høyere jo flere sosioøkonomiske ressurser de har
  
  
• 35 % av jentene med færre sosioøkonomiske ressurser er svært eller ganske misfornøyd med seg selv, mens det samme gjelder 24 % av jentene i gruppa med flest sosioøkonomiske ressurser

Oppvekststatus.no setter statistikk og indikatorer fra ulike kilder i en sammenheng og gir et oversiktsbilde av barn og unges liv i Norge og hvilke rammer de vokser opp innenfor.

Pressekontakt: Charlotte Lundgren, tlf 92 42 22 09, charlotte.lundgren@bufdir.no