Mattilsynet

Trygg mat og trygt drikkevann – ingen selvfølge!

Del

Mat- og drikkevannstryggheten i Norge er god, men det finnes utfordringer knyttet til smittefare, vannkvalitet og mer utenlandsk import. Fiskehelsen i oppdrettsanlegg må også bli bedre, skriver administrerende direktør Harald Gjein i Mattilsynet i denne kronikken.

Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet (Foto: Mattilsynet)
Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet (Foto: Mattilsynet)

Av Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet.

Mattilsynet gjennomfører årlig nærmere 70 000 tilsyn. Det gir oss et godt innblikk i status for mattrygghet, drikkevann samt dyrehelse og dyrevelferd. Selv om det generelle bildet er bra, finnes det utfordringer. Mattrygghet er ferskvare, den må fornyes daglig. Det samme gjelder arbeidet med at dyra har det godt. Jeg vil i denne kronikken ta opp noen av de utfordringene vi i Mattilsynet ser i 2016 og årene som kommer.

Mer import – større risiko

Vareutvalget i norske butikker øker. Større etterspørsel, nye spisevaner, og mer import bidrar til at Ola og Kari Normann konsumerer matvarer fra den internasjonale matvarehandelen. Det gir oss flere varer å velge mellom, og det gir oss helsefordeler, fordi vi blant annet har bedre tilgang på grønnsaker og frukt.

På lasset følger mindre oversikt og økt smitterisiko. Jo flere landegrenser maten krysser, og jo flere produksjonsledd den er innom før den havner på ditt og mitt middagsbord, jo mer uoversiktlige blir det. Desto vanskeligere kan også sporingsarbeidet bli ved et eventuelt sykdomsutbrudd.

Tempoet øker. Digitale løsninger bidrar til at mer foregår via netthandel. Smitte som følge av hygienisk svikt, forurensing eller svindel rammer raskere og bredere. Nedgangen i verdensøkonomien presser fram enda billigere matvarer og bidrar til at matkriminalitet er på frammarsj.

Mat vi ikke kjenner opprinnelsen til, er i seg selv en risiko. Den kan inneholde smittestoffer, forurensing eller være håndtert uhygienisk – vi kan bli syke. Smittestoffer kjenner ingen landegrenser. Mer reising øker faren for å ta med smittestoffer som kan overføres fra mennesker eller dyr. 

Denne økende kompleksiteten gjør Mattilsynets og næringenes risikovurderinger og håndtering vanskeligere. Regelverket og tilsynsmetodene må stadig utvikles og tilpasses den nye virkeligheten.

Utfordringer i sjømatnæringen

Sjømatnæringen spiller en stadig viktigere rolle i norsk økonomi. I 2015 produserte oppdrettsnæringen 1,39 millioner tonn fisk og skalldyr, til en verdi av 46.7 milliarder kroner. Det er ny rekord. De politiske målene er at næringen skal vokse, særlig innen oppdrett. For at ytterligere vekst skal bli en realitet må utfordringene i produksjonen og markedstilgangen løses.

Veksten i oppdrettsnæringen har vært stor, men viser tegn til utflating.  Årsaken er lakselus og problemer med fiskehelsen og fiskevelferden. Næringen er i dag verken rigget for, eller har virkemidlene som behøves for å ha full kontroll med problemene - og dermed for å kunne vokse.

Arbeidet med å utvikle løsninger er stort. Med nye metoder følger også nye utfordringer, spesielt knyttet til dyrevelferd. Nøkkelen til og ansvaret for å finne løsninger ligger først og fremst hos næringen. Skal denne viktige bransjen lykkes betinger det at løsningene spiller på lag med biologien og miljøet.

Norsk sjømat er etterspurt i 143 land. Imidlertid øker kravene fra importlandene. Det er ikke lenger nok å si at sjømaten er norsk. Mer dokumentasjon og krav om å oppfylle importlandenes særskilte regelverk blir mer vanlig. Det gjør at adgangen til markedene blir mer sårbar.

På begge områdene spiller Mattilsynet en sentral rolle. Vi er både en vaktbikkje og tilrettelegger. Vi skal se til at fisken har det godt og at mattryggheten blir ivaretatt. Samtidig skal vi utvikle regelverket slik at det legger til rette for å løse dagens produksjonsproblemer og for at målet om vekst kan oppnås. På markedssiden er vi garantisten for at fisken er trygg å spise og at kravene fra importlandene er oppfylt. Siden produksjonen og eksporten av sjømat foregår døgnet rundt alle ukas dager, må vi utvikle effektive attestsystemer som er tilpasset eksporten.

Drikkevann og ledningsnett

De fleste menneskene i Norge har trygt drikkevann. Mattilsynets tilsyn de senere årenehar imidlertid avdekket at ledningsnettet vårt er i for dårlig stand, og kan føre til forurensning av vannet.

Mattilsynets mål er at alle skal ha tilgang til trygt drikkevann. I 2015 gjennomførte vi 1446 tilsyn på drikkevannsområdet. Tilsynene viste at de aller fleste får vann av god kvalitet, men det er en økende bekymring at ledningsnettet er for dårlig.  De siste årene har vi vært dårligere på å utbedre ledningsnettet enn det som må til for å hindre et økende forfall.

Dersom rørene ikke er tette, kan kloakk eller annen forurensning bli sugd inn til det rene drikkevannet. Kommunene og andre aktører tar for lite hensyn til drikkevann i sine langsiktige planer, mens mange vannverk har for dårlige rutiner for internkontroll og beredskap.

Dersom investeringene i ledningsnettet ikke øker vil det teoretisk ta anslagsvis 160 år før hele nettet er skiftet ut. I de «Nasjonale mål for vann og helse», som ble vedtatt av Regjeringen i 2014, er det satt en målsetting om en betydelig innsats for å utbedre nettet frem til år 2035.

I de kommende årene vil Mattilsynet prioritere tilsyn med drikkevann og følge opp manglende etterlevelse av regelverket. Vi vil bruke sterkere virkemidler for å trygge vannkvaliteten, selv om pålegg som oppgradering av ledningsnettet kan påføre kommuner og deres innbyggere store kostnader.

Kontakter

Bilder

Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet (Foto: Mattilsynet)
Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet (Foto: Mattilsynet)
Last ned bilde
Hvert år gjennomfører Mattilsynet nærmere 70 000 for å sikre mat- og drikkevannstryggheten, dyrehelse og dyrevelferd. Her er det tomatplanter som blir kontrollert av en inspektør fra Mattilsynet.
Hvert år gjennomfører Mattilsynet nærmere 70 000 for å sikre mat- og drikkevannstryggheten, dyrehelse og dyrevelferd. Her er det tomatplanter som blir kontrollert av en inspektør fra Mattilsynet.
Last ned bilde

Om Mattilsynet

Mattilsynet
Mattilsynet
Felles postmottak - postboks 383
2381 Brumunddal

22 40 00 00http://www.mattilsynet.no

Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Følg saker fra Mattilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Mattilsynet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom