Trøndersk vegprosjekt heldigitalisert av korona-situasjonen

Det daglige statusmøtet går i gang kl.08.15. Tre minutter over tiden er 17 medarbeidere på plass. Men ingen av deltakerne sitter på prosjektkontoret på Melhus. Det eneste ingeniørene, landskapsarkitektene og veiplanleggerne ser, er kollegenes kvadratiske portretter i Skype-vinduet, og en liste med sjekkpunkter over dagens gjøremål som deles gjennom en skyløsning.

– Har alle det bra? Er noen korona-sjuke? spør prosjektleder Arve Krogseth.

– Ingen korona, bare brakkesjuke, svarer BIM-manager Kristine Borgersen.

Vegprosjektet i Trøndelag var fra før av ett av Norges mest innovative byggeprosjekter, fundamentert rundt en ny samarbeidsmodell som kalles integrert prosjektleveranse, med aktiv bruk av digitale samhandlingsplattformer og som papirfritt prosjekt som utelukkende benytter seg av digitale tegninger og modeller.

Nå har de måttet presse grensene ytterligere. Forrige uke gjennomførte de en tverrfaglig kontroll av prosjektets 13 fagområder, fra 20 ulike hjemmekontor. Det er, så vidt deltakerne er bekjent, første gang dette gjøres på et prosjekt i denne størrelsesorden.

Gjennomførte prosjektkontroll gjennom Skype

– Det vi gjorde var en tverrfaglig kontroll, der vi går gjennom alle deler av prosjektet for å rette opp eventuelle feil, endringer og kollisjoner mellom fagområdene. Alt gjøres i en digital modell av prosjektet, og alle endringer blir samlet i et saksbehandlingssystem som ligger "i skyen", forklarer Borgersen.

Hver endring i prosjektet oppdateres fortløpende på de 20 deltakernes skjermer: En elektroingeniør må flytte en høyspentledning, en vegingeniør må justere rekkverket i en tunnel, en BIM-manager må sikre smidig overføring av prosjektdetaljer fra én digital modell til en annen.

På PC-skjermen har BIM-manager Kristine Borgersen full oversikt over fremgangen i prosjektet. Gjennom saksbehandlingssystemet blir hun varslet når andre ferdigstiller oppgaver som hun skal gjøre sluttkontroll på.

 
– Det er første gang jeg har opplevd at alle var på Skype i denne typen møte. Kontrollen ble gjennomført på samme måte som når vi er fysisk samlet og forutsetter derfor at prosjektene er grunnleggende digitale fra før. Det er likevel en ganske stor overgang å gjøre alt over Skype fra å gjøre det i felleskap, sier Borgersen. 

Vellykket første test

Konklusjonen etter den heldigitale tverrfaglige kontrollen, er at det overordnet gikk bra, men at det kan være mer krevende i stor skala.

– Vi ser at det er nyttig å gjøre de innledende kontrollene med fysisk tilstedeværelse. Folk har varierende båndbredde på hjemmenettverkene sine, som gjør at systemer kan henge seg opp litt noen ganger når vi jobber med tung programvare. Da kan det bli slitsomt å loggføre flere titalls endringer, sier Borgersen. 

Selv jobber Kristine Borgersen nå hjemmefra i Fredrikstad, med hjemmeundervisning av barn innimellom arbeidsøktene. Det hun personlig savner mest fra den ordinære arbeidshverdagen, er menneskene. 

– For meg er interaksjonen mellom mennesker veldig viktig, og den savner jeg i en heldigital arbeidshverdag. Mange har nok merket at de blir mer effektive i sitt daglige virke, men det er vanskelig å få den samme gruppedynamikken og team-følelsen som vi har i prosjektene til vanlig. Man mister mye av den spontane humoren.

Etter at den heldigitale tverrfaglige kontrollen var gjennomført, satt alle prosjektdeltakere igjen med en tydelig oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som gjenstod. Her kan de følge fremgangen i samtlige fagområder.

 
Hun tror det er viktig å ta vare på de første fysiske møtene i et prosjekt – uavhengig av hvor digital fremtidens arbeidsplass vil bli.

– Da vet man hvem som må bli hjulpet litt frem for å ta ordet, og man får et bedre grunnlag for å tilpasse kommunikasjonen til de ulike mennesketypene i teamet, sier Borgersen.

Viktig lærdom fra barrierer

Prosjektleder fra COWI på E6 Kvål-Melhus-prosjektet, Arve Krogseth, har selv rigget seg til med hjemmekontor i Sandefjord de siste to ukene. Fra hjemmekontoret kjører han 15minutters statusmøter med disiplinledere hver morgen, i tillegg til daglige "ståmøter" der alle prosjektdeltakere kan slå av en mer uformell prat. 

– Fra mitt ståsted har det funket bra. Vi ser at vi har mulighet til å jobbe enda mer digitalt enn det vi har gjort i det daglige og vi har redusert behovet for å sitte sammen, som innebærer mindre reising og færre flyvninger. Vi ser at systemene funker, og at prosjektet har god fremdrift, til tross for at vi ikke sitter sammen. Men like viktig er barrierene vi har sett, forteller Krogseth. 

IPL-modellen kan bli utfordret av distanse

Han har særlig reflektert rundt IPL-modellen (integrert prosjektleveranse) som det trønderske veiprosjektet bygger på, i et heldigitalt perspektiv. Utgangspunktet for IPL er at alle parter – entreprenør, rådgiver og oppdragsgiver – er likestilte og jobber sammensveiset som team. 

Prosjektleder Arve Krogseth mener at den heldigitale hverdagen setter noen arbeidsmetoder på prøve, men at de vil kunne høste mye lærdom fra unntakstilstanden.

– Prosjektlederne i prosjektet har diskutert dette. Som IPL-prosjekt krever det veldig mange felles løsninger. Når vi nå sitter hjemme i våre stuer, setter det noen begrensninger. Vi kan ikke bare snu oss til siden og ta en uformell prat. Da kan det bli lett å falle tilbake til gamle tankesett, der aktørene jobber mer adskilt. Det er en utfordringer vi nå ser særlig knyttet til arbeid i denne typen nye samarbeidskontrakter. 

Han er likevel overordnet positiv, og tror erfaringene som E6-prosjektet nå gjør seg, vil bli viktige for prosjektet etter at unntakstilstanden er over. 

– Mange har nok lært seg å strukturere arbeidet sitt på en ny måte, som vi bør ta med oss videre. Jeg håper også at vi husker at de digitale systemene våre funker, som kan gi mer fleksibilitet i arbeidshverdagen. I tillegg skal jeg nok fortsette med de effektive, daglige fokusmøtene når vi er tilbake på kontoret. Disse ser vi at har fokusert arbeidet vårt veldig, sier Krogseth.

Faktaboks: Ingeniørsk akronym-ordbok

• IPL: Står for Integrert prosjektleveranse. IPL er en samarbeidsmodell som flater ut hierarkier i byggeprosjekter, og som baserer seg på at entreprenør, rådgiver og oppdragsgiver er likestilte parter. E6 Kvål-Melhus er Norges første IPL-kontrakt innen samferdsel.
• BIM: Står for bygningsinformasjonsmodellering. BIM har erstattes fysiske 2D-tegninger i byggeprosjekter, men inneholder mye mer informasjon enn de tidligere 2D-tegningene. BIM kan være helt opp til 6D, ettersom modellene kan inneholde aspekter som tid, kostnad, risiko, miljø og produktinformasjon om alle bestanddelene i prosjektet.
• VDC: Står for Virtual Design and Construction. VDC setter kjente teknikker og verktøy fra BIM i system, og vektlegger involverende planlegging og strukturert møtemetodikk. Kombineres gjerne med ICE-metodikk.
• ICE: En visuell møte-teknikk der alle deltakere stiller svært godt forberedt, med mål om å løse utfordringer og skape fremdrift i prosjekter. Ved hjelp av digitale verktøy, BIM og VDC-teknikker, skal prosjektdeltakere få så raske og tydelige avklaringer i prosjektet som mulig. ICE-møter utføres gjerne i såkalte BIM ROOMS, der prosjektets digitale modeller projiseres på touch-skjermer kombinert med veggflater for lappeplaner. Lapper som representerer de ulike fagene, partene og arbeidsoppgavene i prosjektet plasserer kronologisk for å visualisere prosjektforløpet i sin helhet.