Tettere og strengere oppfølging av bonde og slakteri
88 prosent av norske bønder har kunnskap, holdninger, atferd og dokumentasjon som er gode. Disse bøndene vil ikke merke noen endring med den nye bransjeavtalen. Reglene er som før. Derimot vil avtalen føre til endringer for de 12 prosentene som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden. Kjøttprodusenter som ikke følger opp systemet eller har avvik, vil nå få 20 prosent trekk i oppgjørspris når de leverer dyr til slakteriet.
Årsaken er at slakteriene må ha egen varestrøm for kjøtt fra gårder uten KSL. Det medfører ekstraarbeid, økte kostnader for slakteriene og økt omdømmerisiko for felleskapet.
Lik standard og lik tolkning
Den reviderte avtalen skal sikre like standarder på alle slakteriene i Norge.
- Vi er enige om en felles bransjestandard for å revidere produksjonen på gårdsbruket gjennom KSL. Å ha lik tolkning av reglene, lik oppfølging av avvik og likt reaksjonsmønster hos alle slakterier når det er avvik, er viktig. Denne avtalen skal sikre dette, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF, og fortsetter.
- De fleste kjøttprodusenter skal fortsette sitt daglige gode arbeid. Vi skal fokusere på de 12 prosentene som har en jobb å gjøre. Akkurat som en ballong med ett hull i er nesten hel, så er et kvalitetsstyringssystem som ikke etterleves 100 prosent av svært begrenset verdi. Vårt klare mål er at alle kjøttprodusentene minimum skal følge norske lovkrav. Kjøttprodusenter som har ting på stell, skal slippe regningen for kollegaer som sluntrer unna, poengterer Juul-Hansen.
Støtte fra Nortura
Rolf Gjermund Fjeldheim, direktør for bransje og marked i Nortura støtter dette.
- Vårt samfunnsansvar er å levere trygt norsk kjøtt til forbrukerne. Samfunnet forventer at vi følger reglene myndighetene har laget for dette, blant annet gjennom krav i Matloven. Næringa har valgt å bruke kvalitetssystemet i landbruket som internkontrollsystem. Da er det viktig at vi følger opp våre forpliktelser, sier Fjeldheim, og legger til:
- Avtalen er viktig for å skape tillit til norsk mat og til Nyt Norge-merket.
Forbrukernes tillit
Et kriterium for å få Nyt Norge-garantien er at maten kommer fra en gård som kan dokumentere at lover og regler er fulgt.
- Norsk landbruk har et sterkt omdømme, og norsk kjøtt har gode konkurransefortrinn hos forbruker. Da tåler vi ikke at tilliten til Nyt Norge rokkes ved av at noen få ikke følger regelverket. Jeg er glad for at kjøttbransjen ser verdien i dette, sier adm.dir Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.
Fakta:
- KSL er det interne kvalitetssystemet i landbruket som sikrer at drifta er i tråd med norske lover.
- KSL er anerkjent av Mattilsynet og Arbeidstilsynet som nasjonal bransjestandard. Dette er et krav for at produkter kan merkes med Nyt Norge-symbolet.
Endringer i slakteriavtalen:
- Alle de norske slakteriene har underskrevet
- Skal sikre en helhetlig og effektiv dataflyt inn i dyrehelseportalen
- Ny kostnadsberegning går fra 3 kroner per kilo til 5 kroner per kilo. Skal dekke at kostanden for kjøtt fra bønder uten KSL-godkjenning må inn i en egen varestrøm.
Nøkkelord
Kontakter
Nortura: Rolf Gjermund Fjeldheim, 917 23 998
KLF: Bjørn-Ole Juul-Hansen, 913 59 382
Nina SundqvistAdministrerende direktør
Tel:+47 917 85 620nina.sundqvist@matmerk.noBilder
Om Stiftelsen Norsk Mat
Stiftelsen Norsk Mat er en uavhengig stiftelse og vårt formål er å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. Dette gjør vi gjennom å arbeide med kvalitetsstyring og kompetanseutvikling i norsk matproduksjon og synliggjøre opprinnelse og kvalitet på norske matprodukter.
Våre kjerneområder er merkeordningene Nyt Norge, Spesialitet og Beskyttet Betegenelse og Kvalitetssystemet i landbruket.
Følg pressemeldinger fra Stiftelsen Norsk Mat
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Stiftelsen Norsk Mat på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Stiftelsen Norsk Mat
20 år som ridder av norsk mat- og drikkekultur19.3.2024 14:32:35 CET | Pressemelding
Landbruks- og matminister Geir Pollestad hyllet merkeordningen Beskyttede betegnelser på 20-årsdagen. - Det er en ære å gratulere de som har vært en del av denne utrolige reisen. En spesiell takk går til Rørosmeieriet og «Økologisk Tjukkmjølk fra Røros», pioneren fra 2004, sa Pollestad på Kokke-EMs åpningsdag i Trondheim.
Hardanger, Telemark, Gloppen og Sunnmøre med lokal drikke i særklasse15.3.2024 15:15:04 CET | Pressemelding
- At 9 produkter har kommet gjennom nåløyet til det drikkefaglig sterke dommerpanelet vitner om det svært høye nivået innenfor norsk drikke, sier adm. dir. i Stiftelsen Norsk Mat Nina Sundqvist under utdelingen av Spesialitetsmerket under Norges Beste Drikke på Rampen i Oslo.
Margit Dale fra Valle i Setesdal vinner Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris15.2.2024 16:16:32 CET | Pressemelding
- Skal vi bevare norske mattradisjoner er vi helt avhengige av brobyggere mellom generasjoner. Årets vinner er nettopp en slik brobygger, sa landbruks- og matminister Geir Pollestad da han delte ut Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris på Sentralen i Oslo.
Unik havrekjeks fra Trøndelag hedret med Spesialitetsmerket i Berlin19.1.2024 13:00:00 CET | Pressemelding
– Å bruke eget korn i eget bakeri gir en helt spesiell kvalitet og dette er virkelig et produkt å være stolt av, sa landbruks- og matminister Geir Pollestad da han delte ut Spesialitetsmerket for lokalmat i særklasse til «Havrekjeks» fra Røra bakeri, under åpningen av Internationale Grüne Woche i Berlin.
Dette er finalistene til Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris21.12.2023 10:30:32 CET | Pressemelding
Blir det en kandidat fra Valle i Setesdal, Jølster, Sandefjord eller Oslo som vinner Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris i år? Nå kan publikum stemme på sin favoritt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom