Teknologi er ikke farlig

Det mangler aldri på dramatisering i tilknytning til teknologiske gjennombrudd. De siste par årene har kombinasjonen av kunstig intelligens og roboter inspirert dystre profetier om at milliarder av mennesker blir overflødige og vil stå uten arbeid. Store industrier er spådd disruptiv død og fordervelse. Energibransjen, som er min arbeidsplass, vil bli revet i fillebiter av ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye aktører, er det sagt.

Selvsagt snur teknologisk utvikling opp ned på mye. Hestedrosjene måtte vike for bilene, sørlandsredere gikk konkurs da de satset på seilskuter i stedet for damp, videobutikkene er borte og tradisjonelle medier sliter med inntjeningen etter at internettselskaper forsynte seg med lesere, seere og annonser.

Lite tyder imidlertid på at ansatte i energisektoren eller andre industrier har noen grunn til å ligge søvnløse og badet i angstsvette på grunn av ny teknologi. Om vi ser på Europa, ser vi for eksempel at de samme energiselskapene som dominerte for 10 år siden, fortsatt dominerer. De har rett og slett satt seg i førersetet og brukt teknologisk utvikling for å videreutvikle virksomhetene i et energimarked som endrer seg.

Det samme har vi gjort i Agder Energi, der vi i flere år har satt teknologiutvikling helt i front. Vi fusjonerer vår energikunnskap med høyteknologisk kunnskap, og skaper nye forretningsmuligheter gjennom disse prosessene.

Det er dette som er typisk, noe som bekreftes av en ny studie fra det finsk-svenske it-selskapet Tieto. Studien, som er gjennomført av analyseselskapet IDC, viser at den digitale transformasjonen i Norden ikke primært er drevet av start-ups som utfordrer markedet over natten, men av etablerte industriaktører som endrer sine eksisterende virksomheter. Såkalt disruptiv innovasjon kommer, ifølge studien, i økende grad fra selskaper som allerede har en solid markedsposisjon, eksisterende kundebase, et velfungerende økosystem av partnere og sterk merkevare. De rendyrkede tech-selskapene har ikke lenger monopol på teknologisk innovasjon.

Tieto-studien tyder på at det mye brukte Kodak-eksempelet ikke er representativt for hvordan etablerte selskap bruker ny teknologi. Den globale fotogiganten Kodak måtte søke konkursbeskyttelse i 2012, etter 120 års virksomhet. Da hadde man alt sagt opp 47 000 ansatte og stengt 13 fabrikker.

Årsaken var isolert sett at selskapet ikke satset på digital fototeknologi. Men det var egentlig ikke teknologien i seg selv som var problemet. Problemet var ledelsen i selskapet, som av ulike årsaker valgte bort den digitale teknologien. Kodak-katastrofen handlet med andre ord mer om menneskelig atferd og ledelse, enn om teknologi. Og så hører det med at Kodak har gjenoppstått, nå også digitalt.

Hvordan et selskap håndterer og bruker ny teknologi dreier seg med andre ord mye om ledelsens evne til å se og forstå teknologiske og politiske utviklingstrekk som vil berøre selskapet og dets forretningsvirksomhet. Og har mot til å satse.

Jeg tror det er to hovedårsaker til at selskaper kommer på bakfoten når det gjelder å justere eller endre virksomheten i tråd med den teknologiske utviklingen.

Den ene er konservatisme, at man regner med at tingene går sin vante gang og at man slett ikke trenger å interessere seg for noe andre har funnet på: «Not invented here».

Den andre årsaken er sannsynligvis for mye penger og for lite konkurranse. Det kan kanskje være noe av forklaringen på et annet funn i Tieto-studien, at Norge ligger bak både Sverige og Finland innen digital transformasjon i bedriftene. Store deler av norsk industri har fram til oljeprisfallet levd veldig godt av inntekter fra offshore-sektoren, andre deler av norsk industri har særlig gode vilkår knyttet til strømforsyning. Norsk kraftbransje har heller ikke vært kjent for spesielt dynamiske konkurranseforhold.

Flere prognoser viser at over halve verdensøkonomien vil være digitalisert i løpet av tre-fire år, og at veksten i alle bransjer vil bli drevet av digitale forbedringer. Det vil endre konkurrentlandskap, verdikjeder og markeder. Det vil dessuten endre samfunn.

Dette er en utvikling som først og fremst byr på store muligheter. Derfor er det samarbeidsprosjektet Electric Region Agder et framsynt initiativ, der man bringer sammen politikk, prosessindustri, offshoreindustri, maritim sektor og kraftbransje rundt et felles målbilde: Elektrifisering og digitalisering.

Frank Håland
Konserndirektør Fellesoperasjon i Agder Energi