Svensk-norsk postsyndrom

KARRIERE I POSTEN OG BRING:

NAVN: Erik Roth
JOBB: Direktør OU (organisasjon og utvikling), Posten Norge
SIVILTATUS: Gift, tre barn, jobber og bor i Oslo og Stockholm

Travelt om dagen? Du har ikke oppdatert LinkedIn-profilen din på en stund.
– Oi, sier du det. Ja, det er vel en korrekt observasjon. Nettverket mitt er jo snarere face to face, men det er klart den bør være oppdatert. Man er jo representant for arbeidsplassen også, sier Erik Roth og sender mail til seg selv for å huske å oppdatere sin LinkedIn-profil.

Legger og følger planer
Rundt 2000-årsskiftet tok Erik fra Kalmar to utdannelser samtidig; sivilingeniør og siviløkonom. Et bevisst grep for å skille seg ut i mengden. Hva er det som ikke så mange andre gjør? Og hvor stor arbeidskapasitet går det an å ha? Erik drar på det.
– Jeg var jo 4-5 år eldre enn de andre, i og med at jeg allerede hadde en utdannelse fra Forsvaret. Jeg var vant med å legge en plan og følge den. Det er nok den viktigste suksessfaktoren. Jeg er ingen überintelligent person, men disiplinert. Gjør det jeg sier at jeg skal gjøre.

I forbindelse med sommerjobb på Nordkapp traff han Maren fra Støren. Det planlagte fjerdeåret i Australia ble byttet ut med Trondheim, og under en bedriftspresentasjon på NTNU kom han i kontakt med Posten. Han sendte jobbsøknader til bedrifter både i Sverige og Norge. Posten kom med det mest attraktive tilbudet, og i 2003 begynte Erik i det to-årige traineeprogrammet.
– Det var superkult. Jeg fikk raskt mye ansvar, en kontrast til hva jeg tror ville vært tilfellet i et stort konsulentselskap. Vær så god, store, tunge oppgaver og så mye ansvar du bare ville ha. Traineeprogrammet var en fantastisk tid, og jeg har fortsatt god kontakt med dem jeg gikk sammen med.

Hentet til HR
Erik arbeidet deretter som leder for ulike strategiske prosjekter i tre og et halvt år. Da kom et spennende tilbud innen HR, fra en av lederne han hadde hatt i traineeperioden. Siden har han vært HR-direktør i divisjon Logistikkløsninger og HR-direktør i divisjon Logistikk Norden (begge tilleggsoppgaver av midlertidig art i tillegg til jobben som OU-direktør). Han satt i Posten Norges konsernledelse i et halvt år, mens hans leder jobbet i Sverige.

Hvordan var overgangen fra medarbeider til sjef?
– Synes ikke det var så vanskelig selv, men medarbeiderne ville nok heller hatt en erfaren leder som visste hvordan ting skal gjøres, enn en som var ny, omstendelig og ville gjøre alt rett. Jeg var ikke så urolig, men sett i ettertid mener jeg at jeg er en bedre leder nå enn da. Hadde vært ille ellers.

Utvikler lederne
Du jobber mye med lederne i konsernet, og har blant annet utviklet innholdet i Postens Topplederprogram – liker du å legge hodet på blokka?
– Ja, sier han og gliser unnskyldende. – Det er en kritisk gjeng, du får høre det. Men det finnes samtidig en fantastisk kompetanse og et høyt engasjement blant dem.
Mest stolt er han likevel av det som er oppnådd når det gjelder intern mobilitet.
– Da jeg begynte, rekrutterte man eksternt til alle lederstillinger, mens nå er regelen at man nesten alltid rekrutterer internt. Det sier noe om organisasjonens evne til å dyrke fram sine egne ledere. Målet må jo være at man søker seg til Posten fordi man vet at det går an å gjøre karriere her. I konsernledelsen er det nå bare en av ni som ikke har jobbet i andre stillinger internt, før de fikk den jobben de har nå.

Norge vs. Sverige
Det siste året har Erik både vært direktør for OU i Posten Norge, og direktør for HR i divisjon Logistikk Norden i Stockholm.
– Jeg har alltid sett meg som svensk, men nå har jeg bodd mesteparten av mitt voksne liv i Norge, så jeg føler meg nesten mer norsk enn svensk. Svenskene er litt mer formelle og konsensusorienterte, noe som har blitt veldig tydelig for meg etter at jeg kom tilbake. Her kommer en brautende nordmann som attpåtil er svensk, og som ikke snakker verken svensk eller norsk flytende. Sist jeg var hos frisøren i Sverige fikk jeg høre: Så bra svensk du snakker, til å være norsk! Den sved litt, men jeg kan jo ikke annet enn å le.

– Du har fått mange muligheter, deltatt på Kronprinsens SIKT-konferanse, vært fungerende KL-medlem, for å nevne noe. Hvorfor har dette skjedd, tror du?
– For det første flaks, for det andre har jeg alltid konsentrert meg om å gjøre en god jobb der jeg er, ikke drømme så mye om hvordan ting kunne vært. Jeg er litt sånn: Nå, kommer det endringer, så artig, hvilke muligheter gir det, sier han, og gnir seg i hendene.
Han bedyrer at dette er noe han har lært seg, og at han har det mye bedre med en slik væremåte.
– Man kan lære noe av alle, bare man setter seg ned og lytter, snakker med vedkommende.

Eldre enn poteten
– Hva er det viktigste rådet du har fått?
– En leder i min tidlige fase sa til meg at jeg var veldig engasjert. Jeg svarte på autopilot at ja, jeg er engasjert i alt jeg gjør, ellers så gjør jeg det ikke. Jeg skjønte ikke da hans egentlige budskap: La ikke ditt engasjement ta livet av deg. Bruk engasjementet der det kan gjøre nytte, på det du kan gjøre noe med.

– Hvorfor vil du anbefale Posten?
– Jeg er stolt av å jobbe i Posten, vi fyller en viktig funksjon i samfunnet. Samtidig er vi sterke faglig sett. Det er kult å jobbe med det man bare har lest om i skolebøker. Men det viktigste er alle mulighetene som finnes i konsernet. Jeg har hatt ti forskjellige jobber uten å skifte arbeidsgiver. Det er ganske unikt. Jeg synes det er stas å jobbe i et selskap som er eldre enn Norge – vi fantes før poteten ble introdusert her i landet.

CV
Svenske Forsvaret
MSc fra Stockholms universitet
MSc Linköping universitet
Trainee i Posten

Tekst: Hege Øksendal Grubben