UiO - Det odontologiske fakultet

Svært vellykkede underbittsoperasjoner

3.3.2016 11:45 | UiO - Det odontologiske fakultet

Del

Suksessraten ved operasjoner for å korrigere for underbitt er så høy at nesten alle som gjennomfører inngrepet ender opp med å bli svært fornøyde.

Figurene viser de forskjellige inngangene for operasjon for korrigering av underbitt. A-D angir ulike steder en kan ta utgangspunkt for operasjon i underkjeven, mens E-F viser hvordan forflytning av overkjeven henger sammen med korrigering av åpent bitt. Figur: Niels Fredrik Hågensli, OD/UiO.
Figurene viser de forskjellige inngangene for operasjon for korrigering av underbitt. A-D angir ulike steder en kan ta utgangspunkt for operasjon i underkjeven, mens E-F viser hvordan forflytning av overkjeven henger sammen med korrigering av åpent bitt. Figur: Niels Fredrik Hågensli, OD/UiO.

– Det er ikke uventet at mange av disse pasientene er fornøyde; det har vi sett gjennom tidligere studier. Men det er viktig med jevne mellomrom å oppdatere seg på hva pasientene sitter igjen med etter inngrepene. Ikke minst er det vesentlig siden dette er ressurskrevende behandling, forklarer kirurg og Ph.d-kandidat Niels Fredrik Hågensli.

 7. mars disputerer han med sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo. Han har undersøkt mer enn 200 personer som har tatt i mot behandling for å korrigere for underbitt ved Det odontologiske fakultet og Oslo universitetssykehus. Nesten samtlige av dem – 95 prosent – konkluderte med at de var tilfredse med resultatet tre år i etterkant.

Suksess tross bieffekter

Det finnes en rekke operasjonsmetoder for å rette på bittet. Forskjellen ligger i at man starter det kirurgiske inngrepet på ulike steder, avhengig av hvor kjevefeilen ligger. Hågensli har undersøkt de operasjonene der underkjeven flyttes bakover for å komme «på plass». Han har sammenlignet to varianter av såkalt ortognatisk kirurgi for korreksjon av underbitt. Operasjonene innebærer først å redusere størrelsen på underkjeven. Deretter flyttes den slik at den gir riktig bitt. I forkant av operasjonen har pasienten også fått tilpasset det nye bittet gjennom tannregulering.

 – Vi sjekket status på pasientene både før og etter inngrep, i tillegg til seks måneder etter, og tre år senere, og begge operasjonene hadde gode resultater. Selv om de to kan gi uønskede bivirkninger, av mindre og ulik art, var det ikke stå stor forskjell på dem, forteller han.

 Hågensli har også spesifikt sett på pasienter som behandles både for underbitt, samtidig med at de har skjev underkjeve. – Disse operasjonene er mer kompliserte, fordi det påvirker ansiktsskjelettet og tannsettet i større grad, og det er mer teknisk utfordrende. Men til tross for at mange av pasientene som gjennomgikk denne operasjonen meldte om nedsatt følesans på underleppen og haken, var likevel så mye som 97 prosent av dem fornøyde med resultatet, forklarer Hågensli.

 Personlige motiver viktig

Doktorgradsarbeidet tar i tillegg for seg en gruppe som ofte utelukkes i forskningen: pasientene som ikke benytter seg av tilbudet om operasjon. – Vi valgte å inkludere dem i studien, fordi nettopp de kan bidra til å fylle ut helhetsbildet på hvilke mekanismer som spiller inn på motivasjonen og mottakeligheten for å ta operasjon, forteller Hågensli.

 – Vi oppdaget at de som avstår fra operasjon, som regel gjør det fordi de opplever bittfeilen som såpass begrenset at det ikke er verdt «bryet» med operasjonen. Noen avslo også behandling fordi de var bekymret for nerveskader i form av nedsatt følesans, eller ulempen med tannregulering i voksen alder. Men mange av dem som takket nei, var ikke fornøyde med utseende eller tyggeevne i etterkant heller.

 – Undersøkelsene av de som valgte å ikke ta operasjon lærte oss at det er avgjørende å ta ordentlig rede på pasientenes motiver og hva de frykter, når vi informerer om behandlingen og operasjonen, forklarer kirurgen. – Det er en vanskelig balansegang i å informere tilstrekkelig om både fordeler og ulemper, og samtidig hverken oppfordre eller skremme. De som var mest motiverte for behandlingen, var også de som viste seg å bli mest fornøyde.

Hågensli har blitt veiledet av professorene Lisen Vivienne Espeland og Arild Stenvik, også ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultet.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Figurene viser de forskjellige inngangene for operasjon for korrigering av underbitt. A-D angir ulike steder en kan ta utgangspunkt for operasjon i underkjeven, mens E-F viser hvordan forflytning av overkjeven henger sammen med korrigering av åpent bitt. Figur: Niels Fredrik Hågensli, OD/UiO.
Figurene viser de forskjellige inngangene for operasjon for korrigering av underbitt. A-D angir ulike steder en kan ta utgangspunkt for operasjon i underkjeven, mens E-F viser hvordan forflytning av overkjeven henger sammen med korrigering av åpent bitt. Figur: Niels Fredrik Hågensli, OD/UiO.
Last ned bilde
Kirurg Niels Fredrik Hågensli disputerer med sitt doktorgradsprosjekt i kjeveortopedi 7. mars kl.12.15, i Auditorium 1, Det odontologiske fakultet, Geitmyrsveien 69. Foto: Jan Unneberg, OD/UiO.
Kirurg Niels Fredrik Hågensli disputerer med sitt doktorgradsprosjekt i kjeveortopedi 7. mars kl.12.15, i Auditorium 1, Det odontologiske fakultet, Geitmyrsveien 69. Foto: Jan Unneberg, OD/UiO.
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Om UiO - Det odontologiske fakultet

UiO - Det odontologiske fakultet
UiO - Det odontologiske fakultet
Geitmyrsveien 69
0455 Oslo

22852000http://www.odont.uio.no/

Følg saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det odontologiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Skreddersydd kreftbehandling21.6.2017 11:54Pressemelding

I Norge er det stadig flere som rammes av munn og halskreft. Forekomsten har økt de siste årene mens dødeligheten har forblitt uendret. Cisplatin er en av de vanligste cellegiftene å gi til denne pasientgruppen. I begynnelsen av behandlingen virker cellegiften bra, men etter hvert vil de fleste pasientene oppleve at svulsten utvikler resistens mot denne cellegiften og prognosene for overlevelse blir da svært dårlig. Forskerne Jian Gao og professor Trond Sundby Halstensen har prøvd å finne mekanismen bak denne resistensen.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom