Stortingsflertallet svekker kostholdsamarbeidet

Redusert sukkerforbruk er ett av hovedmålene i samarbeidsavtalen om bedre folkehelse. Den politiske responsen på at befolkningens sukkerinntak fra brus og saft er gått ned med 18 prosent siden 2010, er oppsiktsvekkende nok en sterk avgiftsøkning. Dette gjøres mens tall fra Helsedirektoratet viser at engrosforbruket av sukker har minsket fra 43 til 27 kilo per innbygger i perioden 2000 til 2015, og forbruket fortsetter å gå ned.

- Mat- og drikkenæringen og alle bedriftene som har sluttet seg til samarbeidsavtalen for bedre kosthold, vil uansett fortsette arbeidet med sukkerreduksjon. I 2018 ligger det eksempelvis an til at halvparten av brussalget i Norge vil være sukkerfritt. Spørsmålet mange bedrifter nå vil stille seg er imidlertid om det gir mening å inngå nye forpliktende avtaler med myndighetene når spillereglene endres så dramatisk underveis, sier Brubakk.

Villet flytting av norsk verdiskaping over grensen
Nordmenn handlet for 13,8 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2016. I løpet av det siste året har grensehandelen har vokst med svimlende 11%, og de fire siste kvartalene brukte vi hele 14,9 milliarder kroner på grensehandel, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet kommer den stadig økende netthandelen, der de fire partiene bak budsjettavtalen tidligere har sørget for at nordmenn kan handle avgiftsfri brus og godteri på fra utenlandske aktører. Brubakk mener den nye avgiftsøkningen vil styrke grensehandelen:

- Grensehandelen går direkte ut over norsk verdiskaping og arbeidsplasser, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgiftene. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger med budsjettavtalen opp til en villet og målrettet flytting av norsk verdiskaping over grensen.

Utviklingen i Norge står i slående kontrast til den danske grensehandelpakken, som kom for et par dager siden. Denne pakken er resultatet av et relativt bredt politisk forlik, hvor partene er enige om «at gennemføre en markant lempelse af afgiftstrykket, så det bliver billigere at være dansker, virksomhedernes byrder lettes og grænsehandlen mindskes».

Brus og godteri brukes i stor grad som lokkevarer for grensehandelen med øvrige dagligvarer, og har derfor også negative konsekvenser for andre deler av mat- og drikkenæringen enn brus- og godteriprodusentene, og naturligvis også for varehandelen. Det er også velkjent at billige lokkevarer fører til hamstring og høyere konsum. Det burde bekymre politikere som er opptatt av tiltak for bedre folkehelse.