Store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Oslo

– Det kan ikke være slik at noen barn får bedre oppveksttilbud enn andre, avhengig av hvor i landet eller hvilken bydel de bor i, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig kommuneanalyse for å kartlegge kommunenes tjenester til barn. For første gang har vi også gjennomført en analyse av bydelene i Oslo.

De fire tjenesteområdene som måles i UNICEF Norges Kommuneanalyse: Oslo, er barnehage, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud. Det er også gjort en budsjettanalyse for å se hvor mye pengebruken på barn varierer mellom bydelene. Denne viser for eksempel at Sagene bruker mer enn dobbelt så mye penger på barn enn Vestre Aker (Sagene: 96.710kr, Vestre aker: 46.218kr).

En annen forskjell er budsjettandelen som brukes. For eksempel bruker Gamle Oslo og Søndre Nordstrand 45 prosent av bydelens budsjett på barn og unge, mens Frogner bruker 34 prosent. Likevel er ikke dette bydelene som bruker mest eller minst i faktiske kroner. Det viser tydelig at bydelene har ulike økonomiske rammevilkår.

Forskjellene som avdekkes, varierer for hver sektor. Nordre Aker, som bruker relativt lite av sitt totale bydelsbudsjett på barn og unge, bruker mest på barnehage. For eksempel bruker Nordre Aker dobbelt så mye på barnehage enn det Stovner gjør, som bruker minst.

– Når tilbudene ikke er gode nok, går det hardest utover de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at de offentlige tjenestene er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

Stovner rangeres også lavest når det gjelder andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, som er 63 prosent. Denne bydelen har også en lav andel ansatte med pedagogisk utdanning, totalt 35 prosent. Likevel ligger Stovner likt med Søndre Nordstrand innen barnevernssektoren, under Grorud som er på topp. Målingen gjelder faktiske kroner brukt på barn, antall ansatte med fagutdanning i barnevernet og andelen undersøkelser behandlet innen tremånedersfristen.

En annen faktor som viser et tydelig gap, er forskjellen i fritidstilbudet barn får i Oslo. Det måles blant annet i antallet timer fritidssentre holder åpent, som varierer helt fra 2.377 årlige timer per 1000 barn på Grünerløkka til 56 timer i Vestre Aker bydel.

– I år er det kommunevalg, og bydelspolitikere i Oslo har mulighet til å sette barns rettigheter øverst på dagsorden og adressere ulikhetene i Oslo. Vi krever at politikerne tar barns rettigheter på alvor og tar innover seg at politiske beslutninger og prioriteringer som gjøres i kommune-Norge, får reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Bakgrunnen for UNICEF Norges kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

For å se oversikten over UNICEF Norges Kommuneanalyse: Oslo, gå her.