UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultetUiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Stor studie av gaming viser: Spilletid er viktigere enn type spill når ungdommer lærer engelsk

Del

Svenske tenåringer som spiller dataspill på fritiden har et stort engelsk ordforråd og kan flere svært vanskelig ord sammenlignet med jevnaldrende som ikke spiller. Tiden ungdommene bruker på spill viser seg også å være viktigere for ordforrådet enn hvilken type dataspill som spilles, viser en omfattende studie.

– Det er en vanlig oppfatning at ungdom som spiller kun blir gode på ord som er typiske i spillverdenen, men det stemmer ikke, sier Pia Sundqvist (Illustrasjonsfoto: Andy Lind).
– Det er en vanlig oppfatning at ungdom som spiller kun blir gode på ord som er typiske i spillverdenen, men det stemmer ikke, sier Pia Sundqvist (Illustrasjonsfoto: Andy Lind).

Over 1000 svenske ungdommer i alderen 15-16 år har deltatt i undersøkelsen. Pia Sundqvist er førsteamanuensis i engelsk didaktikk ved Karlstads universitet og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo,og ansvarlig for studien. Hun er overrasket over resultatene:

– Tidligere, mindre studier har vist at de som spiller vanlige, kommersielle dataspill kan flere engelske ord enn de som ikke spiller. Dette gjelder også utenfor Skandinavia. Vår studie bekrefter dette, men kommer også med noe nytt. Studien vår viser at det faktisk er spilletid som betyr mest for ordforrådet. Vanskeligere ord skaper større forskjell i kunnskap, til spillerens fordel, forklarer Sundqvist.

Spilletid er viktigere enn selve spillet

Studien ble gjennomført i en treårsperiode og omfatter 1069 niendeklasselever fra ulike deler av Sverige. Elevene gjennomførte to ordtester på engelsk. I den første testes den såkalte produktive ordkunnskapen, som betyr at elevene skulle fylle inn det riktige engelske ordet i en gitt meningsbærende setning. I den andre testen måltes elevenes reseptive ordkunnskaper, der formålet var å sette engelske ord parvis med den riktige definisjonen på engelsk. Elevene fikk også spørsmål om hvordan de bruker engelsk etter skoletid, og her var noen av spørsmålene formulert slik at de spesifikt handlet om bruken av dataspill.

– De svarte på spørsmål om hvordan de bruker engelsk utenfor skolen, om de spiller dataspill, hvor lenge og hvilken type spill de liker. De listet opp sine favorittspill, som totalt utgjorde 136 titler, fra Anno 1404 til Zelda. Jeg kategoriserte deretter spillene etter en modell for den sosiale samhandlingen i spillene, for eksempel om en spiller alene, spiller med noen få andre eller om det gjelder store grupperinger i såkalte massive multiplayer online (MMO) spill, forteller Sundqvist.

Forskeren analyserte testene og fant ut at ordforrådet besto av mer enn bare typiske spilltermer og uttrykk:

– Det er en vanlig oppfatning at ungdom som spiller kun blir gode på ord som er typiske i spillverdenen, men det stemmer ikke. De som spiller dataspill blir gjerne gode på alle mulige typer ord og uttrykk!

– Prøven vi ga elevene inneholder mer eller mindre vanlige engelske ord, men ikke kun ord som kun forbindes med tv- og dataspill. Et unntak er kanskje ordet saturated, som betyr noe sånt som gjennomdynket eller mettet. Det forekommer i spillverdenen, men det kan også være et ord elevene har lært seg via pcens innstillinger for skjermbildet, saturation, forklarer Sundqvist.

Filmer og serier spiller også en rolle

Studien bestod også av en mindre, kvalitativ undersøkelse med 16 elever. De besvarte de samme spørsmålene som de øvrige elevene, i tillegg til å bli intervjuet om den engelsken de møter utenfor skolen, såkalt ekstramural engelsk. De ble stilt spørsmål om dataspillingen og om hvor ofte og hvor aktivt de tar del i engelsk via ulike medier, for eksempel om de ser mye film og videosnutter på YouTube eller har tv-seriemaraton. Sundqvist samlet også inn besvarelser fra nasjonale prøver i engelsk for niendeklasse, for så å kartlegge bruken av avanserte og uvanlige ord og uttrykk i fri skriving.

– Besvarelsene her bekrefter resultatene fra det større utvalget. Samtlige av de som spiller dataspill til vanlig var dyktige på å bruke avanserte ord skriftlig. Også noen av de som ikke spiller var flinke, men det gjaldt bare de som beskrev seg selv som storforbrukere av engelsk på fritiden. De hadde for eksempel gjerne tv- og filmmaratoner på tjenester som Netflix og HBO Nordic, sier forskeren.

– Å spille dataspill er en avgjørende faktor når det kommer til uformell læring av engelsk utenfor skolen, fordi en får engelsken med på kjøpet, så å si. Men det er åpenbart at det ikke er den eneste aktiviteten av betydning. Dette får konsekvenser for skoleundervisningen, siden det er mange ungdommer som ikke ser på seg selv som learners, det vil si elever i engelsk, men snarere brukere av engelsk. Engelsk er en helt naturlig del av dem selv og deres hverdag.

Sundqvist påpeker at det trengs mer forskning på området for å forstå hvordan ulike faktorer virker sammen, og er nysgjerrig på hva hva man kan finne ved hjelp av en annen kategorisering av ulike typer spill. Undersøkelsen har nylig blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Language Learning & Technology.

Referanse

Sundqvist, P. (2019). Commercial-off-the-shelf games in the digital wild and L2 learner vocabulary. Language Learning & Technology, 23(1), 87–113 https://doi.org/10125/44674

Nøkkelord

Kontakter

Pia Sundqvist

Førsteamanuensis i engelskdidaktikk
pia.sundqvist@ils.uio.no
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
+ 46 (0)76 8496226 (mobil)
+ 47 22855045 (kontor)

Docent i engelska
pia.sundqvist@kau.se
Institutionen för språk, litteratur och interkultur, Karlstads universitet
+46 (0)76 8496226 (mobil)
+46 (0)54 7001508 (kontor)

Bilder

– Det er en vanlig oppfatning at ungdom som spiller kun blir gode på ord som er typiske i spillverdenen, men det stemmer ikke, sier Pia Sundqvist (Illustrasjonsfoto: Andy Lind).
– Det er en vanlig oppfatning at ungdom som spiller kun blir gode på ord som er typiske i spillverdenen, men det stemmer ikke, sier Pia Sundqvist (Illustrasjonsfoto: Andy Lind).
Last ned bilde
Førsteamanuensis Pia Sundqvist (Foto: Shane Colvin/ Det utdanningsvitenskapelige fakultet).
Førsteamanuensis Pia Sundqvist (Foto: Shane Colvin/ Det utdanningsvitenskapelige fakultet).
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Postboks 1161 Blindern
0318 Oslo

22 85 82 76http://www.uv.uio.no

Følg saker fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom