Stolte på Stortinget - risikerer konkurs

Lodve Haaland på Figgjo er både frustrert, sint og oppgitt.

- Alt vi har bygget opp blir revet vekk fra oss og verdien på gården reduseres dramatisk, sier Haaland.

- Uklokt av bøndene
Stortingspolitiker Guri Melby fra Venstre sa nylig i en NRK-debatt at bøndene som investerte og satset i 2017, var ukloke. Denne uttalelsen har skapt stor frustrasjon blant bønder som investerte tungt etter politikernes vedtak.

- Når stortingspolitikere går ut og mener at vi gjør uklokt i å forholde seg til deres vedtak, blir jeg svært frustrert og sint. I mer enn 15 år har jeg investert og jobbet for å trygge fremtiden - sikre familiens inntekt og lagt et grunnlag for alderdommen, slik alle familier gjør. Den usikkerheten og utryggheten dette skaper for oss er vanskelig, både psykisk og økonomisk. Forutsigbarheten er borte. Det burde ikke være lov. Det er det kanskje heller ikke, sier Haaland.

Regjeringen i strid med grunnloven
Han og pelsdyrnæringen får støtte av høyesterettsadvokat og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Fliflet påpeker i et notat utarbeidet i sakens anledning at et pelsdyrforbud inngått bak lukkede dører, som går mot Stortingets klare mål og vilje, bryter med det viktige prinsippet om åpenhet og en reell offentlig debatt. Pelsdyrforbudet er et alvorlig løftebrudd, gitt ett år tidligere, da Stortinget vedtok bærekraftig utvikling for næringen etter en svært grundig faglig, politisk og åpen demokratisk prosess.

- To regjeringer har lagt til grunn at utredningen og behandlingen av pelsdyrnæringens fremtid tok sikte på «å bidra til forutsigbarhet». Det sto om et leve eller ikke leve. I dette perspektivet taler gode grunner for at stortingsvedtaket av 10. januar 2017 har gitt pelsdyrbøndene en beskyttet posisjon i inneværende stortingsperiode, skriver Fliflet i sitt juridiske notat.

Omstilling - til hvilket annet landbruk?
Haaland har minktisper med unger, og 2 ansatte på gården sin i Sandnes kommune. Han har tidligere hatt melkeproduksjon, men etter stortingsvedtaket i 2017 solgte han melkekvoten for å satse sterkere på minkproduksjon.

– Regjeringen har i flere år sagt at vi må øke matproduksjonen med 20 prosent de kommende årene. Dermed økes slakteriavfallet også med 20 prosent. Den renovatørjobben ble vi i pelsdyrnæringen lovet at minken og reven vår skulle fortsette med, fordi våre dyr fôres med biprodukter fra nettopp norsk matproduksjon som fjørfe, kjøtt og fisk. Etter at vi fikk forutsigbarheten med Stortingsvedtaket, kunne vi endelig tørre å satse på minkproduksjonen, noe vi ønsket - og som det heller ikke er en overproduksjon av. Endelig fikk vi den roen vi håpet på, for oss selv og fremtidige generasjoner. Jeg er usikker på om bankene vil gi meg lån til noen omstilling, ettersom en stor del av verdien på gården min ble stjålet på Jeløya, sier han.

Løftebrudd skaper politikerforakt
Haaland er skuffet over at regjeringspartiene har brutt med det de har stått for tidligere.

- Venstre er mot pelsdyr, men Høyre og Fremskrittspartiet har brutt med tidligere standpunkt. Et flertall av velgerne stemte ikke på partier som ville avvikle pelsdyrnæringa, så det er jo et brudd med dem også. At det såkalte næringspartiet Høyre, som hele tiden snakker om å skape verdier, operer på denne måten, gjør meg og mine kolleger i næringa sinte og fortvila. Dessuten vet jeg at dette påfunnet smerter mange i Høyre og Fremskrittspartiet. Sånt som dette blir det politikerforakt av, og det er jo til å forstå, avslutter han.

Kontaktpersoner Norges Pelsdyralslag
Bertran T. Skadsem, styreleder 913 15 530
Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef 934 34 200

Arne Fliflet er høyesterettsadvokat og tidligere sivilombudsmann, universitetslektor og dommerfullmektig. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1997.

Fliflet har sammen med Johs Andenæs skrevet det juridiske standardverket «Statsforfatningen i Norge», som blant annet analyserer grunnloven og de konstitusjonelle endringene som er blitt gjennomført de siste årene.

Fliflet har også skrevet kommentarutgaven til Grunnloven, og arbeider i disse dager med en ny bok om Grunnloven. Norges Pelsdyralslag har i lys av denne bakgrunnen bedt ham vurdere grunnlovsutfordringene ved et eventuelt pelsdyrforbud.