Caritas Norge

Statsbudsjettet 2019: Statsbudsjettet 2019: Savner større innsats mot sult når klimaendringene truer

Del
Stortinget har bedt regjeringen om å styrke satsingen på matsikkerhet i bistanden. Regjeringen øker støtten til matsikkerhet og klimasmart landbruk med 60 millioner kroner i 2019. Caritas Norge mener støtten er beskjeden sett i forhold til behovene. Støtte til klimarobust jordbruk, kampen mot sult og feilernæring må gis topp prioritet, om ikke svekkes muligheten til å oppnå andre bærekraftmål innenfor Norges satsing på utdanning, helse og jobbskaping.
Soro Steward (32), flyktning fra Sør-Sudan og feltoffiser for Caritas, viser hvordan man skal lufte jorden på riktig måte i en vårløk-åker ved landbruksskolen i flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda. Opplæring i klimatilpasset landbruk øker familienes avlinger, slik at de får nok og næringsrik mat. Foto: Caritas Internationalis
Soro Steward (32), flyktning fra Sør-Sudan og feltoffiser for Caritas, viser hvordan man skal lufte jorden på riktig måte i en vårløk-åker ved landbruksskolen i flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda. Opplæring i klimatilpasset landbruk øker familienes avlinger, slik at de får nok og næringsrik mat. Foto: Caritas Internationalis

   Vi er glade for at landbruk for første gang nevnes som en av Norges tematiske prioriteringer i utviklingspolitikken. Men gitt denne prioriteringen, hadde vi forventet en større økning i bevilgningen til matsikkerhet og klimasmart landbruk. Økningen på 60 millioner monner lite når stadig flere mennesker går sultne til sengs hver dag, sier fungerende generalsekretær Knut Andreas Lid.

FNs klimapanels rapport som ble lagt frem i dag viser hvordan to grader global oppvarming representerer en økt trussel mot den globale matproduksjonen. Omfanget av matmangel blant annet i Sahel, Middelhavsregionen, Sentral-Europa og Amazonas vil øke sammenliknet med 1,5 grad oppvarming.

- Antallet mennesker som sulter øker for tredje år på rad, og utgjør nå 821 millioner mennesker – eller hvert niende menneske i verden. Klimaendringene er en av hovedårsakene til denne økningen. Det trengs en stor oppskalering av klimatilpasset jordbruk slik at produksjonen av næringsrik mat økes, sier Lid.

Rundt 70 prosent av verdens fattige er selv småbønder som lever på klimaendringens frontlinje. Lenge har den største delen av norsk klimabistand gått til forebygging og klimakutt fremfor støtte til klimatilpasning i fattige land. Det er viktig at Norge også leverer på denne forpliktelsen fra Paris-avtalen.

Tidligere i år lanserte regjeringen en opptrappingsplan om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland. Men økningen i 2018 og nå også 2019 er moderat.

- Vi savner en reell opptrapping. En global dugnad for å stoppe sult, må til! Hvis ikke innsatsen for å bekjempe sult trappes kraftig opp, risikerer vi å ikke nå FNs bærekraftmål nummer to om å utrydde sult innen 2030, sier Lid.

Et av målene for matsikkerhetssatsingen i statsbudsjettet er å redusere veksthemning blant barn.

-Dette er en viktig prioritering, men det krever en større satsing på matsikkerhet. Ufattelige 200 millioner barn risikerer i dag alvorlige vekst- og utviklingsskader fordi de ikke får nok næring de første leveårene. Dette påvirker dem for livet. Ingen barn skal sulte i en verden med nok mat, påpeker Lid.

 Styrket kobling mellom nødhjelp og langsiktig bistand

Caritas ønsker styrkingen av den humanitære innsatsen velkommen. Styrkingen av arbeidet i sårbare stater og økte midler til mer langsiktige løsninger vil bidra positivt i arbeidet med å forhindre gjentagende humanitære katastrofer. Prioriteringen av strategiske partnerskap med norske organisasjoner legger et godt grunnlag for fleksible løsninger og raskere respons. Styrket fokus på matsikkerhet, også i det humanitære, er avgjørende for hvordan mennesker rammet av krig og konflikt, skal evne å greie seg etter at konflikten er over. Det er positivt at Regjeringen viderefører fokuset på styrking og involvering av lokale aktører. Lokale aktører kjenner ofte konteksten godt og er viktige i arbeidet med å nå dem, som trenger det mest. Caritas savner likevel en tydeligere synliggjøring av mekanismer som vil bidra til å styrke lokale aktørers deltakelse og respons i den humanitære innsatsen.

-  I et stadig mer komplekst humanitært landskap er det viktig at vi nå tenker nytt rundt hvilke aktører som deltar i den humanitære responsen – nasjonale og internasjonale aktører har ulike roller – det er viktig å inkludere begge parter, understreker Lid.

 Fredsnasjonen Norge – vår fremste merkevare

Norges engasjement for fred og forsoning er en av de viktigste og mest effektive satsingene for å sikre en tryggere verden og en bærekraftig utvikling. I det reviderte statsbudsjettet for 2018 økte bevilgningene med kun 20 millioner til totalt 436 millioner kroner til fred og forsoningsprosesser. For 2019 er det dessverre ikke foreslått noen økning på denne viktige posten.

-  Det drastiske kuttet i bevilginger til fredsarbeid som ble gjort i 2015 har ikke blitt reversert. I en verden der de humanitære behovene øker drastisk, så er det nettopp fredsarbeidet som er viktigst for å finne varige løsninger på menneskeskapte humanitære katastrofer, sier Lid.  

Mindre midler til fred og forsoningsprosesser rammer først og fremst Norges mulighet til å støtte det viktige arbeidet som sivilsamfunnet gjør for en varig og rettferdig fred. Caritas etterlyser derfor en høyere satsing på dette.

-  Å skape fred er et langsiktig arbeid som er grunnleggende for annen utvikling. Norge har både ressurser og kompetanse til å gjøre en global innsats på dette feltet. Norge har også et særskilt ansvar for å følge opp fredsprosesser hvor vi har hatt en sentral rolle som tilrettelegger og forhandler. Her vil vi spesielt trekke frem prosessene i Colombia og Filippinene som vil kreve mye videre oppfølging av både myndigheter og sivilsamfunn, sier Lid.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Soro Steward (32), flyktning fra Sør-Sudan og feltoffiser for Caritas, viser hvordan man skal lufte jorden på riktig måte i en vårløk-åker ved landbruksskolen i flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda. Opplæring i klimatilpasset landbruk øker familienes avlinger, slik at de får nok og næringsrik mat. Foto: Caritas Internationalis
Soro Steward (32), flyktning fra Sør-Sudan og feltoffiser for Caritas, viser hvordan man skal lufte jorden på riktig måte i en vårløk-åker ved landbruksskolen i flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda. Opplæring i klimatilpasset landbruk øker familienes avlinger, slik at de får nok og næringsrik mat. Foto: Caritas Internationalis
Last ned bilde
Fungerende generalsekretær i Caritas Norge, Knut Andreas O. Lid. Foto: Erik Thallaug/Caritas Norge
Fungerende generalsekretær i Caritas Norge, Knut Andreas O. Lid. Foto: Erik Thallaug/Caritas Norge
Last ned bilde

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg pressemeldinger fra Caritas Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CEST | Pressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CEST | Pressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye