UiO - Det medisinske fakultet

Smertetoleranse og sosiale nettverk – like barn leker best

Del

En studie, som nylig ble publisert i the Scandinavian Journal of Pain, har undersøkt relasjoner mellom smertetoleranse og sosialt miljø, og vist at folk har liknende smertetoleranse som sine venner. Dette vil si at det er større sannsynlighet for at personer som har høy smertetoleranse, også har venner med høy smertetoleranse.

Sammenhengen mellom smertetoleranse og sosiale relasjoner ble undersøkt blant en gruppe elever ved videregående skole. Dataene er fra den norske ungdomskohorten Tromsøstudien: Fit Futures. I Fit Futures har man kartlagt smertetoleranser og det sosiale nettverket hos nesten 1000 videregåendeelever i Tromsø og Balsfjord kommune. Det sosiale nettverket ble målt ved at alle elevene ble bedt om å oppgi opptil fem venner. Smertetoleranse ble målt med en såkalt «cold-pressor»-test, hvor deltakerne ble instruert til å holde hånden sin i kaldt, sirkulerende vann (3°C ) så lenge de kunne – helt til de ikke lenger tålte smerten.

En positiv sammenheng ble funnet mellom smertetoleransen til individer og smertetoleransen til vennene deres. Det er altså en tendens til at venner er like i form av smertetoleranse (like barn leker best). Studien påpeker at det er to ulike forklaringer på hvorfor man finner en slik vennskapseffekt i smertetoleranse. Enten velger folk venner ut fra likhet i smertetoleranse, eller så er smertetoleranse sosialt smittsomt, slik at man blir påvirket av og dermed blir mer lik sine venner. Denne effekten kan også være indirekte, det vil si at det ikke er smertetoleranse i seg selv som er smittsomt eller påvirker vennskap, men heller andre egenskaper, for eksempel livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet. Røyking og fysisk aktivitet er assosiert med vennskap, og hvis disse livsstilsfaktorene også påvirker smertetoleranse, så kan man finne en indirekte vennskapseffekt i smertetoleranse via livsstilsfaktorene. Ved å kontrollere for livsstilsfaktorer, viser studien at selv om både røyking og fysisk aktivitet påvirker smertetoleranse, så er vennskapseffekten i smertetoleranse fortsatt til stede etter å ha justert for livsstil.

Studien undersøkte også om testrekkefølgen mellom elevene kunne påvirke den sosiale effekten i smertetoleranse. Elevene ble testet fortløpende, så det kan tenkes at de skrøt til sine medelever om at de klarte å holde ut til maksimal testtid (105 sekunder). Dette kan gi opphav til gruppepress mellom elevene. Testrekkefølgen mellom elevene forklarte noe av vennskapseffekten i smertetoleranse, hvor de som ble testet senere hadde høyere smertetoleranse. Studien viser at det likevel fortsatt er en reell vennskapseffekt i smertetoleranse etter å ha justert for testrekkefølge.

Videre undersøkes hvordan vennskapseffekten avhenger av kjønn, ved å skille mellom effekten guttevenner har på jenter, jentevenner har på jenter, guttevenner har på gutter og jentevenner har på gutter. Det viser seg da at det kun er en effekt hos gutter, og bare via deres guttevenner. Dette indikerer en mulig «machoeffekt», hvor «tøffe» gutter er venner med «tøffe» gutter, og omvendt, eller en mulig gruppepresseffekt i smertetoleranse hos gutter.

Nøkkelord

Kontakter

Solveig Engebretsen
Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology
Universitetet i Oslo

Tlf: 47083876
Epost: Solveig.engebretsen@medisin.uio.no

Lenker

Om UiO - Det medisinske fakultet

UiO - Det medisinske fakultet
UiO - Det medisinske fakultet
Klaus Torgårds vei 3
0372 Oslo

22 84 53 00http://www.med.uio.no/

Det medisinske fakultet ble grunnlagt i 1814. Vi er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. Fakultetet har høy aktivitet innen formidlingsvirksomhet og innovasjon.

Les mer om fakultetet

Følg saker fra UiO - Det medisinske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det medisinske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det medisinske fakultet

1910 døde pasienter18.12.2018 08:01Pressemelding

I perioden 2008 – 2015 døde i alt 1910 personer i selvmord under eller etter kontakt med spesialisthelsetjenestene i Norge. Dette er vesentlig høyere tall enn tidligere antatt og høyere enn hva etablerte meldesystemer har kunnet avdekke. Nærmere halvparten av alle selvmord skjer i gruppen av personer som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenestene innen psykisk helse og rus innenfor det siste året før sin død. Denne rapporten, «Selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2008 til 2015 – en nasjonal registerstudie», presenterer resultatene fra den første nasjonale studien av selvmord blant personer i kontakt med psykisk helsevern og relaterte spesialisthelsetjenester siste år før dødsfallet.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom