Studien, som har gått over ti år, er unik i internasjonal sammenheng – av flere grunner. Barna blir fulgt over svært lang tid. Forskerne innhenter informasjon om mange ulike aspekter ved barns hverdag, både gjennom intervju, spørreskjema og observasjon. Barnet/ungdommen selv, foreldre og barnehage/skole bidrar med informasjon. Dette gjør at studien går langt både i bredde og dybde.

Vi håper redaksjonen vil ha interesse av å skrive om noen av funnene som angår skole og barnehage, for eksempel disse:

Vi ser tydelig hvordan størrelse på barnegrupper og organisering av barnehagehverdagen påvirker barnas evne til å knytte seg til læreren sin når de begynner på skolen. Små grupper og lukket avdelingsstruktur legger et langt bedre grunnlag for forholdet til læreren på skolen enn det åpne basebarnehager og store grupper gjør. Dette er godt underbygd i vår forskning, og er kunnskap det burde tas mer hensyn til når barnehageutbygging planlegges.

Videre har vi fått ny kunnskap om mobbing i barnehagen. Mobbeproblematikk får mye oppmerksomhet i skolen, men vår forskning viser at det også forekommer i barnehagen - og at dette får negative konsekvenser på sikt for barna det gjeder. Det ville derfor vært på sin plass med en tydeligere satsning på å forebygge mobbing dette i barnehagen.

Vi ser en tydelig skjevhet i hjelpetilbudet til barn som strever. Barn med atferdsvansker får hjelp, men de triste og redde barna får det ikke.

Få i verden

– Det er veldig få studier i verden som har gjort så grundig kartlegging av psykiske vansker i så tidlig alder, sier professor Lars Wichstrøm, forskningssjef ved NTNU Samfunnsforsknings avdeling Oppvekst og utvikling og leder av studien. Han peker på viktigheten av å inkludere mange og ulike faktorer i barnas miljø når man skal undersøke deres utvikling og fungering.

– Vi føler oss sikre på at det ikke finnes enkle forklaringer.

Barna som var 4 år da de kom til første intervjurunde sammen med mor eller far er nå 14 år, og vel 700 av de opprinnelig 1000 familiene deltar fortsatt. Sjette runde med datainnsamling er i full gang.

Studien gir et enestående bredt og grundig datagrunnlag som genererer ny og viktig kunnskap blant annet om barn og unges psykiske helse og deres psykososiale utvikling. 

OM STUDIEN:

Målet er å:

- identifisere beskyttelsesmekanismer og risikofaktorer for psykiske helseproblemer.

- identifisere personlige, mellommenneskelige og samfunnsmessige faktorer som påvirker barns psykososiale utvikling.

- kartlegge hvilke faktorer som påvirker barns helse- og vektrelaterte vaner

(Overvekt og inaktivitet er et økende helseproblem i den vestlige verden. 1 av 4 amerikanske barn er overvektige, og europeiske tall viser nesten det samme. Med dette som bakgrunn ønsket TitT også å kartlegge hva som kan forutsi og utløse vektproblemer.)