Slik kan sikkerheten bedres i havbruksnæringen

Dette spørsmålet skal forskningsprosjektet «Sikre operasjoner og arbeidsplasser i havbruk» finne svar på.  Prosjektet utføres av SINTEF Ocean, SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning og er finansiert av Havbruksprogrammet i Norges Forskningsråd.

Nest etter fiskeri er havbruk den sektoren i norsk yrkesliv med høyest risiko for arbeidsulykker. Gjennom spørreundersøkelser blant ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy, samt ledelse og stabspersonell, har forskerne kartlagt hvordan de ansatte i næringa selv vurderer situasjonen.

Kan påvirkes av ledelsen

Nylig ble delrapporten «Sikkerhetsstyring i havbruk» publisert.  Her er sikkerhetsaspekter som ledelsen kan påvirke, undersøkt, det vil for eksempel si opplæring, tilsyn, prosedyrer og rapporteringssystem. Basert på svarene fra 135 ansatte, slår forskerne fast at næringa har lykkes i å innføre systematisk sikkerhetsarbeid. Dette har gitt mange fordeler, men er ikke er udelt positivt.

- Uvettig formell sikkerhetsstyring kan gå på bekostning av uformelt sikkerhetsarbeid, forklarer Kristine Vedal Størkersen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning.

- For eksempel kan mange relativt uviktige prosedyrer gjøre at nyansatte ikke får oversikt over de prosedyrene som faktisk er viktige. Dårlige prosedyrer som ikke fungerer i praksis, kan også gjøre at arbeidstakerne opplever et skille mellom faktisk arbeid og arbeid slik ledelsen tror at det gjøres. Da kan det bli lettere å akseptere at man må bryte sikkerhetsrutiner for å øke produksjonen, noe som sjelden er lurt for personsikkerheten, påpeker forskeren.

Det er mange gode nyheter i rapporten. De fleste som svarer mener at sikkerheten har blitt bedre for de ansatte i løpet av de siste to årene. Risikoanalyser og verneutstyr et blitt en selvsagt del av hverdagen for mange. Men det er også områder som krever forbedring, ikke minst fordi produksjonen i framtiden vil skje på lokaliteter som er mer eksponert for bølger, strøm og vind. Det betyr at næringa må jobbe enda hardere for å forbedre systemene som skal ivareta sikkerheten – eller ta i bruk teknologi som reduserer risikoen for personskader.

Problemområder

Rapporten peker blant annet på følgende.

- Beskrivelsene av regler og prosedyrer er så mange og komplekse at mange (40%) strever med å forstå dem.

- For mange nestenulykker og uønskede hendelser blir aldri rapportert inn. Dette fratar selskapene muligheten til å lære av sine feil og sette inn tiltak.

- Toppene i aktivitetsnivå er vanskelige å løse med tanke på bemanning, arbeidstid og ressurser. Lange dager og lite hvile hos fast ansatte og utstrakt bruk av innleid personell er en sikkerhetsrisiko. Nok folk og tid til å gjennomføre operasjoner, samt tid til hvile og hensiktsmessig opplæring vil derfor være viktige tiltak for økt sikkerhet i næringen. 

- Ved interessekonflikt mellom sikkerhet og behov, kan produksjon bli prioritert. 23 % svarer at produksjonshensyn i praksis går foran hensynet til sikkerhet, mens 36 % sier seg enige i at man i noen tilfeller må bryte sikkerhetsreglene for å møte selskapets produksjonskrav.

- Om lag halvparten av besvarelsene mener at mer tid til vedlikeholdsarbeid ville ha bedret personsikkerheten, mens 70 % peker på at bedre opplæring ville ha redusert personskadeforekomsten.