Slik får offentlig ansatte god pensjonstilværelse

Det er 3 mulige løsninger: Stå i jobb etter 67, spar selv, eller aksepter lavere pensjon. (Eller en kombinasjon av disse). Her er en trinnvis guide for å finne din løsning:

1: Finn først ut hvor mye du taper.

2: Se hvor mye lengre du må jobbe for å opprettholde 66% av lønnen.

3: Se hvor mye du må spare for å opprettholde 66% av lønnen.

Eksempel: Er du 49 år og tjener 500.000, viser tabell 1 at du taper 8,8% eller 44.000. For å kompenser med å arbeide lengre, viser tabell 2 at du må arbeide 18 måneder ekstra. Alternativt kan du ifølge tabell 3 spare 0,34% eller kr. 1.700 hver måned med middels risiko.

Hvor mye taper du?
Her er en tabell som viser ditt pensjonsnivå i prosent av lønn og tap når pensjonen blir levealdersjustert.

Tabell 1: Pensjonsnivå for offentlig ansatte etter pensjonsreformen og tap i prosent av lønn.

	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979
Sum pensjon	60,1%	59,3%	58,5%	57,9%	57,2%	56,6%	55,9%	55,4%	54,7%	54,1%	53,6%
Tap	5,9%	6,7%	7,5%	8,1%	8,8%	9,4%	10,1%	10,6%	11,3%	11,9%	12,4%

Et lektorektepar er født i henholdsvis desember 1958 og januar 1959. De tjener begge 500.000 og begge har arbeidet i kommunen hele sitt liv. Den «heldige» som er født i desember 1958 får 66% av lønnen i pensjon, mens ektefellen får 5,9% mindre. Det gir 29.500 i lavere årlig pensjon for samme yrkeskarriere på grunn av «feil» fødselsår.

Hvor lenge må du jobbe ekstra
Hvis du ikke vil akseptere lavere pensjon, kan du stå lenger i jobb. Tabellen viser hvor mange måneder ekstra du må jobbe. Det vil gi mer i pensjon fra NAV (Folketrygd), men ikke nødvendigvis mer i fra pensjonen fra arbeidsgiver fordi her er maks opptjeningstid fram til 67 år. Det er i dag derfor ikke mulig for offentlig ansatte å øke pensjonen sin fra arbeidsgiver ved å stå lengre i jobb. (Du får ikke ekstra opptjening ut over 30 års opptjening). Dette er et av de områdene innenfor offentlig pensjon hvor det kan bli endringer og vi har valgt å forutsette at det vil bli mulig i fremtiden også å få økt pensjon for offentlig ansatte ved å arbeide lengre. Det er et av hovedprinsippene i pensjonsreformen.

Tabell2: Hvor mange måneder du må jobbe etter 67 år for å få ca. 66% av lønn.

1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979
10 mnd.	12 mnd.	14 mnd.	16 mnd.	18 mnd.	20 mnd.	22 mnd.	24 mnd.	26 mnd.	28 mnd.	30 mnd.

Hvor mye må du spare selv
Du kan selv spare opp kapital til å dekke tapet de første 10 årene som pensjonist. Hvor mye du må spare avhenger av hvilken risiko du ønsker å ta og hvilken avkastning du faktisk får. Det er vanskelig å spå om fremtidig avkastning, men basert på forutsetninger kan vi finne et omtrentlig sparebeløp.Vi har antatt at sparing med lav risiko gir 1% avkastning ut over inflasjonen. Det vil typisk være obligasjoner og en mindre andel aksjer. Middels risiko gir 2,5% realavkastning og vil inneholde en aksjeandel på 30-50% av sparingen. Aksjefondssparing kan gi 4% realavkastning. Tabellen viser månedlig sparing i prosent av årslønnen. Når man er blitt 67 år forutsettes at sparebeløpet står plassert til lav risiko og gir avkastning lik inflasjonen. Eks: Du er født i 1971 og tjener 500.000 og ønsker å spare med middels risiko. Da må du spare 0,31% av årslønnen hver måned. Det gir kr 1,550 i månedlig sparing. Dersom sparingen faktisk gir 2,5% avkastning ut over inflasjonen vil du kunne opprettholde et pensjonsnivå på 66% av lønnen fra 67 år til 77 år.

Tabell 3: Nødvendig månedlig sparing i prosent av årslønn for å opprettholde 66% av lønn med ulike risikopreferanser.

	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979
Tap	5,9%	6,7%	7,5%	8,1%	8,8%	9,4%	10,1%	10,6%	11,3%	11,9%	12,4%
Lav	0,47%	0,45%	0,42%	0,40%	0,38%	0,36%	0,35%	0,34%	0,33%	0,32%	0,31%
Midd.	0,45%	0,42%	0,39%	0,36%	0,34%	0,32%	0,31%	0,29%	0,28%	0,27%	0,26%
Høy	0,42%	0.39%	0,36%	0,33%	0,31%	0,29%	0,27%	0,25%	0,24%	0,23%	0,21%

 Ja takk, alle deler
Løsningene kan selvsagt kombineres: Du kan akseptere en viss reduksjon i pensjonsinntekten samtidig som du kan stå litt lenger, og i tillegg spare noe selv. Du finner din egen løsning ved først å se hvor mye du må spare for å kompensere fullt for levealdersjusteringen. Hvis du må spare kr. 1.550 som i eksempelet ovenfor og bare har råd til å spare 50%. dvs. kr.775, har du 50% igjen å kompensere ved å stå lenger. Det gir 50% av antall måneder i tabell 2 for å kompensere fullt ut. Alternativt må du akseptere 50% av tapet i tabell 1. Her er årlig tap estimert til kr. 50.500 (10,1% av årslønnen på 500.000), slik at tapet du må akseptere blir kr. 25.250.

Forutsetninger
Alle vurderinger for fremtiden har store usikkerhetsfaktorer som må vurderes. Det er vanskelig å lage enkle beregninger som skal ivareta alle eventualiteter. Her er noen forhold som gjør at beregningene er usikre:

• Levealdersjustering: Fordi vi lever lengre skal pensjonen reduseres med forventet økt levetid sett i forhold til de som ble 67 år da pensjonsreformen kom i 2011. Hvis du antas å leve 10% lengre som pensjonist enn de som er født i 1944, skal du ha ca. 10% lavere pensjon. Faktisk levealdersjustering for den enkelte fastsettes når man er 61 år.
• Samordningsregler: Som offentlig ansatt får du pensjon fra både NAV og din arbeidsgiver. Disse skal samordnes slik at samlet pensjon blir som avtalt. Selv om det er vedtatt at offentlige pensjoner skal levealdersjusteres, er reglene om hvordan det skal gjennomføres i praksis, ennå ikke vedtatt.
• Forutsetninger som må hensyntas:
  • Pensjonsordningene for offentlig ansatte vil sannsynligvis bli endret. Det er utarbeidet en rapport om offentlig pensjon i des. 2015. Når endringene vil skje og hva de innebærer, er vanskelig å vurdere.
  • Det er forutsatt full opptjeningstid. Dersom du ikke vil ha full opptjeningstid ved pensjonsalder, vil pensjonene fra arbeidsgivers ordninger være lavere, mens folketrygden fra NAV ikke blir påvirket av opptjeningstid som offentlig ansatt. Reglene om opptjeningstid kan også endres.
  • NAV-pensjonen vil etter pensjonsreformen være annerledes enn etter gammelt regelverk. Dermed kan faktisk NAV-pensjon være ulik den som er tatt med i beregningene i tabell 1.
  • Pensjoner som utbetales øker ikke i takt med inflasjon/lønnsvekst. Hvert år skjer en underregulering på 0,75% slik at man hvert år sakker akterut som pensjonist. Beregningene tar ikke hensyn til underreguleringen.
  • Skatt: Det er ikke tatt hensyn til skatt. For egen sparing blir det kun skatt på avkastningen slik at man sitter igjen med mer netto fra egen sparing enn fra pensjoner idet disse blir beskattet som personinntekt.

Produkter
Det er mange måter å spare selv. De fleste bankene og forsikringsselskapene har enkle og greie pensjonsspareløsninger. Det er gjerne løsninger hvor du kan velge ulike aksjeandeler i sparingen. Samtidig kan du endre aksjeandelen underveis og reduserer den når du er pensjonist. Skatt skal du først betale når du tar pengene ut. Slike løsninger er ikke bundet til pensjonsformål: du kan når som helst ta ut penger hvis du må bruke dem.