UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sjimpansene har renere senger enn mennesker

Del

Sjimpansene bygger nye senger hver kveld og gjør sitt fornødne over kanten på senga. Resultatet er at disse store apene har renere senger enn de fleste mennesker, viser en ny studie. Hvis mennesker skal sove i like rene senger, må de bo på et IKEA-utsalg.

Adriana Hernandez-Aguilar klatret høyt opp i mange trær i Tanzania for å undersøke sjimpanse-reir. Foto: Fiona A. Stewart, University of UTAH/CEES
Adriana Hernandez-Aguilar klatret høyt opp i mange trær i Tanzania for å undersøke sjimpanse-reir. Foto: Fiona A. Stewart, University of UTAH/CEES

De store apene i menneskeape-gruppen bygger reir eller senger som er både forseggjorte og komplekse. Byggingen starter med greiner som flettes sammen til et stabilt underlag, og deretter kan apene dekke unerlaget med en mykere madrass av tynne kvister med blader. De kan til og med lage sin egen dyne av myke greier og blader, og forskeren Adriana Hernandez-Aguilar bekrefter at i alle fall sjimpansenes senger er ganske komfortable.

– Jeg har bare ligget på en slik seng for å teste den, men min kollega, antropologen Fiona A. Stewart fra University of Utah, har sovet i dem over natten. Hun rapporterte etterpå at disse sengene er ganske komfortable – og de er definitivt mer behagelige enn å sove på bakken, som hun også har forsøkt i et trygt område, sier Hernandez-Aguilar. Hun er tilknyttet Institutt for biovitenskap og Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo.

Sammenlignet menneskers og sjimpansers senger

Adriana Hernandez-Aguilar, Fiona Stewart og andre forskere har tatt prøver fra 41 nylig forlatte sjimpanse-senger i Issa-dalen i Tanzania. De undersøkte hvor mye bakterier og leddyr som fantes i sengene, sammenlignet med i omgivelsene – og resultatene gir grunn til ettertanke.

– Før vi startet denne undersøkelsen, trodde vi at vi ville finne flere bakterier og leddyr i sjimpanse-reirene enn på greinene i trærne omkring. Vi brukte spesielle prøvetakere, nesten som Q-tips, for å kartlegge bakteriemengden, og vi brukte en spesialdesignet støvsuger for å fange insekter, edderkopper og andre leddyr fra reir og greiner. Vi lette etter disse små krabatene fordi mange av dem lever som parasitter og blodsugere på pattedyr, forklarer Hernandez-Aguilar.

Renere enn våre egne senger

Men forskerne fant ikke det de hadde ventet: Det var nemlig bare små forskjeller mellom sengene og omgivelsene. Antallet leddyr var faktisk større på bakken enn i sengene.

– Men den store overraskelsen var at vi fant nesten ingen tarmbakterier i disse sengene. Hvis du tar prøver fra en menneske-seng for sammenlikningens skyld, finner du mye av både tarmbakterier og andre bakterier. Derfor sier vi at sjimpansenes senger på en måte er renere enn de fleste menneskers senger, forteller CEES-forskeren.

Adriana Hernandez-Aguilar er rett og slett imponert over hvor renslige sjimpansene er i sengene sine.

– Sjimpansene gjør sitt fornødne over kanten fra sengene, og de er veldig flinke til å gjøre dette uten å søle til sengene. I tillegg driver de hele tiden på med å stelle både sin egen pels og pelsen hos de andre dyrene i flokken, sier Hernandez-Aguilar.

Vi legger ikke ned dolokket...

En viktig grunn til at det er forholdsvis mye tarmbakterier i de fleste menneske-senger, er at vi går på do innendørs:

– Mange mennesker lukker ikke dolokket før de spyler ned, og det fører til at bakteriene kan begynne å fly rundt omkring. De fleste lander på badegulvet, og der går vi ofte rundt barbeint. Dermed har bakteriene bare en kort vei fra badegulvet til senga, forklarer Hernandez-Aguilar.

Hun tilføyer at sjimpansene lager seg en ny seng nesten hver kveld, mens de fleste mennesker lar det gå uker mellom hver gang de skifter sengetøy.

– Unge sjimpanser sover hos moren, men de begynner å bygge sine egne senger når de er rundt tre og et halvt år gamle. De bruker mye tid på å leke og øve seg på teknikken, men resultatet er at de fleste sjimpanser til slutt kan lage en fin, ny seng i løpet av bare få minutter, forteller hun.

Hernandez-Aguilar og Stewart klatret i mange trær for å samle prøver fra sjimpansenes senger. Dette var til tider hardt arbeid fordi sengene befinner seg ganske høyt oppe i trærne. Sjimpansene i Issa-dalen vil nemlig aldri gå til ro for natten i et tre hvis det har greiner lavere enn fire meter over bakken. Dermed blir det vanskelig for leoparder og løver å angripe dem.

Nytt lys over menneskets evolusjon

Når mennesker bygger boliger og andre bygninger, lager de også et innemiljø som er svært ulikt et naturlig miljø. Miljøet i en bygning inneholder selvfølgelig færre typer organismer enn det man kan finne utendørs, og mange av bakteriene og småkrypene har en nær tilknytning til menneskets egen kropp.

Til tross for at innemiljøet vårt er unikt, har ingen forskere før Hernandez-Aguilar og hennes kolleger funnet på å sammenligne artssammensetningen i menneskelige byggverk og andre store apers byggverk. Resultatene fra studier av sjimpansenes senger kan derfor kaste et nytt lys også over menneskets evolusjon.

– Senga er en oppfinnelse som tilhører de store apene, Hominidae – som omfatter blant annet gorillaer, sjimpanser, bonoboer, orangutanger og mennesker – fordi vi alle lager senger til å sove i. Det skiller oss fra apekattene, altså primatene som har haler, som pleier å sove på de nakne greinene, sier hun.

– Oppfinnelsen av senger kan henge sammen med utviklingen av intelligens og behovet for å falle i dyp søvn for å «rense» hjernen etter en dag full av inntrykk. Alle de store apene trenger en viss mengde dyp søvn. Uten en seng eller et reir kunne de risikert å falle ned, forklarer hun.

Sjimpansene bruker ikke sengene sine bare til å sove i, for nettene i områder nær ekvator varer i 12 timer hele året. Apene oppsøker derfor trærne og bygger reir når mørket faller på, og deretter bruker de mye tid i sengene mens de lager lyder, holder sosial kontakt, spiser, steller pelsen – og til slutt sover de også.

Adriana Hernandez-Aguilar legger til at dagens store aper ikke er menneskenes forfedre, evolusjonært sett. Vi har derimot en felles stamfar som levde for 8 til 10 millioner år siden, og det kan ha vært denne stamfaren som oppfant senga.

Ilden var også en innovasjon

De fleste forskere tror at de første hominidene måtte sove i trær for å unngå å bli spist. Etter at en tidlig menneskeape lærte seg å kontrollere ilden for kanskje to millioner år siden, ble det mulig å sove på bakken fordi ilden holdt rovdyrene unna. Men forfedrene til de store apene som lever i dag, lærte seg aldri dette, og de fortsatte å bo i trærne.

Arkeologene tror at menneskene begynte å bygge boliger – trolig primitive hytter – for mellom 20 000 og 300 000 år siden, men dette vet vi lite om. Uansett: Ifølge det som kalles hygienehypotesen kan vår urbane livsstil i dag, med relativt begrenset eksponering for mikrober og infeksjoner i ung alder, være årsaken til en økende forekomst av allergiske lidelser.

Sjimpansenes levesett i dag likner antakelig mye på våre forfedres levesett når det gjelder eksponeringen for bakterier og smittsomme sykdommer. Til gjengjeld likner sjimpansenes senger i dag lite om våre egne senger. Da Washington Post-reporteren Ben Guarino skrev en kommentar om de rene sjimpanse-sengene, konkluderte han med at disse store apene har så rene senger at det er umulig for mennesker å oppnå noe liknende – med mindre du bor på et IKEA-utsalg og kan finne et nytt sted å sove hver natt.

– Den mikrobielle forskjellen mellom sjimpansenes reir og vårt eget sengetøy er bemerkelsesverdig. Menneskenes senger inneholder store mengder mikrober som lever i nær tilknytning til våre egne kropper. Men de fleste mikrobene i sjimpansenes reir kommer fra skogsmiljøet i nærheten, istedenfor fra sjimpansenes egen kropp, konkluderer Hernandez-Aguilar.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Adriana Hernandez-Aguilar klatret høyt opp i mange trær i Tanzania for å undersøke sjimpanse-reir. Foto: Fiona A. Stewart, University of UTAH/CEES
Adriana Hernandez-Aguilar klatret høyt opp i mange trær i Tanzania for å undersøke sjimpanse-reir. Foto: Fiona A. Stewart, University of UTAH/CEES
Last ned bilde
Adriana Hernandez-Aguilar prøvde en sjimpanse-seng og fant ut at den var ganske så komfortabel - og veldig ren. Foto: Fiona A. Stewart, University of UTAH/CEES
Adriana Hernandez-Aguilar prøvde en sjimpanse-seng og fant ut at den var ganske så komfortabel - og veldig ren. Foto: Fiona A. Stewart, University of UTAH/CEES
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Bruskprotein hjelper oss å huske5.10.2018 17:05Pressemelding

Forskere fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Cambridge med nytt funn som viser at hovedproteinet i bruskvev er avgjørende for hvor fort vi lærer og hvor godt vi husker. Funnene er klare for publikasjon i det anerkjente tidsskriftet The Journal of Neuroscience og viser at mangel av proteinet aggrecan øker læringsevnen. De samme forskerne har tidligere vist at aggrecan og lignende proteiner er avgjørende for å bevare langtidsminner.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom