Sjekk skattemeldingen!

Skattemeldingen for de som mottar lønn, pensjon eller uføretrygd legges ut i Altinn den 4. april. Her finner du en oversikt over dine inntekter, fradrag, formue og gjeld for siste inntektsår (2016). Mange forholder seg passivt til skattemeldingen. Det kan straffe seg.

Hva bør jeg sjekke?

Det viktigste er å faktisk åpne skattemeldingen og kontrollere at tallene er korrekte. Foruten å sjekke at innrapportert lønn er korrekt, sjekk at alle lønnsforhold har kommet med dersom du har flere arbeidsforhold. Opplysninger fra bankene om renter, lån og innskudd bør også være lett å kontrollere. I tillegg til tallene i skattemeldingen er det viktig å kontrollere kontaktinformasjon som, bostedsadresse, e-post, mobilnummer og sivil status. Sjekk at det er enkelt for skatteetaten å nå deg og at eventuelle tilgodehavende kan utbetales til korrekt kontonummer.

Til postene i skattemeldingen:

1. Lønn

At all lønn fra alle arbeidsgivere er med er viktig å kontrollere. Lønn skal innrapporteres av arbeidsgiver gjennom en såkalt A-melding. Ordningen ble innført 1.1.2015 og arbeidsgivere bør være vel bevandret med denne innrapporteringsmetoden. En enkel kontroll kan være å sjekke innrapportert lønn opp mot den avtalte lønnen for 2016. Merk at dersom lønnen din er justert opp fra 2015 vil feriepengegrunnlaget for 2015, som kommer til utbetaling i 2016, medføre at innrapportert lønn for 2016 i skattemeldingen er litt lavere enn den avtalte lønnen for 2016. Lønnen din skattlegges med trygdeavgift og trinnskatt. Maksimal skattesats for lønnsinntekt er 46, 9%, mens maksimal skattesats på pensjon er 43,8%. Desto høyere lønn du har desto mer skatt betaler du av siste tjente krone.

2. Renteutgifter

Renteutgifter kommer til fradrag mot brutto inntekt. Inntekter minus alle fradragsberettigede kostander som renter, minstefradrag og andre eventuelle utgifter som er fradragsberettiget, gir i sum din alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt skattlegges med 25% skatt i 2016.

3. Minstefradrag og personfradrag

Minstefradraget er et sjablonfradrag som fanger opp utgifter relatert til lønnsarbeid. Minstefradraget bidrar til progressiviteten i skattesystemet. Fradraget kommer automatisk med i skattemeldingen og fastsettes til 29% av lønnsinntekten, minimum kr 4 000 og maks kr 72 200. Personfradraget har samme formål som minstefradraget og kommer også automatisk med i skattemeldingen. Personfradraget er på kr 51 750 i klasse 1 og kr 76 250 i klasse 2. Både minstefradraget og personfradraget kommer automatisk med i skattemeldingen.

4. Foreldrefradrag

Har du barn som er 11 år eller yngre i inntektsåret (2016) kan du kreve fradrag for utgifter med inntil kr 25 000 for ett barn, og kr 15 000 pr barn utover dette. Utgiftene kan gjelde barnehage, dagmamma, skolefritidsordning, au pair eller pratikant, samt kjøring til og fra i denne forbindelse.

Skoler og barnehager skal rapportere de ovennevnte kostnadene. Er det uteglemt må du selv legge inn disse opplysningene.

5. Gaver til veldedige formål

For 2016 kan du få inntil kr 25 000 i fradrag for gaver til veldedige formål. Har du gitt kr 25 000 eller mer, støtter staten deg med kr 6 250 i form av redusert skatt. Forutsetningen er at gaven gis til en veldedig organisasjon som kommer inn under denne fradragsordningen.

Har du gitt en gave til en slik organisasjon og gaven ikke har kommet med på skattemeldingen må du tilskrive organisasjonen å be om at den innrapporterer gaven. For at denne type gaver skal gi rett til fradrag må hver gave være på minimum kr 500.

6. BSU – Boligsparing for ungdom

Har du spart på BSU-konto, sjekk at du er innrømmet skattefradrag med 20% av spart beløp. BSU er en «gavepakke» fra staten som du bør ha gode grunner for å ikke benytte deg av.

Er du under 34 år og har inntekt på kr 70 000 eller mer, vil du normalt betale nok skatt til at du kan nyttiggjøre BSU-fradraget fullt ut. Husk at dersom du ikke klarer å spare hele maksbeløpet på kr 25 000 vil et mindre beløp også gi rett til 20% i skattefradrag.

For alle som hadde spart maksbeløpet på kr 200 000 som gjaldt for 2015 er det verdt å merke seg at maksbeløpet nå er økt til kr 300 000. Det betyr at dersom du fortsatt er 33 år kan du fortsette med BSU inntil du når aldersbegrensningen og taket på kr 300 000.

7. Ligningsverdi på bolig og fritidsbolig

Ligningsverdien justeres automatisk. For boliger fastsettes ligningsverdien med utgangspunkt i boligens areal multiplisert med en fastsatt kvadratmeterpris. Kvadratmeterprisen fastsettes av skatteetaten med utgangspunkt i beregninger foretatt av SSB. SSBs kvadratmeterpriser er forskjellig ettersom hvor i landet du bor og ser hen til boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet. Ligningsverdien på primærboligen er 25% av den beregningen skatteetaten kommer frem til. Er boligen en utleiebolig, såkalt sekundærbolig, skal ligningsverdien fastsettes til 80%.

Både verdien av primærbolig og fritidsbolig kan settes ned dersom ligningsverdien overstiger 30% av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Før du eventuelt justerer ligningsverdien må du innhente takst eller annen dokumentasjon som underbygger at 30% av omsetningsverdien er lavere enn det skatteetaten har kommet frem til.

8. Fordeling av renter mellom ektefeller

Ektefeller kan fritt fordele renteinntekter og renteutgifter mellom seg. Dersom nettoinntekten (alminnelig inntekt) til den som har lavest inntekt er lavere enn kr 90 790 vil fradrag for renteutgifter for denne personen ikke påvirke den skattbare inntekten. Da er det bedre å overføre rentefradraget til den andre ektefellen som har høyere inntekt og på denne måten sikre at fradraget også får skattemessige effekt.

9. Reiseutgifter

Nedre grense er kr 22 000 for 2016. Du må med andre ord ha reiseutgifter til og fra jobb som overstiger kr 22 000 for at kostandene kan komme til fradrag i skattemeldingen. For at reisekostnadene skal gi skattemessig effekt må du med andre ord ha reisevei på minst 31, 9 kilometer til jobben. Reisefradraget er på kr 1,50 pr km for inntil 50 000 kilometer og deretter 0,70 per kilometer utover dette.

10. Aksjer

Gevinster og tap ved kjøp og salg av aksjer er henholdsvis skattepliktig eller fradragsberettiget. En eventuell gevinst eller et tap fastsettes til differansen mellom salgsvederlag og kjøpesum for aksjene, korrigert for eventuelt skjermingsgrunnlag. For 2016 er skjermingsfradraget på 0,4% hvilket innebærer at 0,4% av avkastningen på aksjer er skattefri. Ubenyttet skjermingsfradraget kommer til fradrag ved senere gevinstberegning. Korrekt beregning av gevinster og tap ved kjøp og salg av aksjer er ikke helt enkelt, så her kan det være fornuftig å søke hjelp hos andre for å sjekke at du ikke betaler for mye i skatt.

11. Formue

Mange betaler ikke formuesskatt fordi du må ha nettoformue på mer enn 1,4 MNOK for at verdiene dine blir skattbare. Fomuesskatten er på 0,85% av nettoformuen som overstiger 1,4 MNOK. Det er fornuftig å sjekke at verdiene som ligger til grunn for formuesbeskatningen er korrekt.

Det mest nærliggende for å unngå eller redusere denne skatten for foreldre som er i formuesskatteposisjon er å gi bort deler av formuen til barn. Tenk deg om før du gjør det. For det første kan du ha behov for midlene ned etter veien. For det andre vil barn som har formue og som søker støtte fra lånekassen i forbindelse med utdannelse bli møtt med redusert stipend. Har en student nettoformue høyere enn kr 392 662 vil det medføre reduksjon i hvor mye av lånet som omgjøres til stipend, fra lånekassen. For foreldre som vurderer å redusere sin formuesskatt ved å gi betydelige pengesummer til barna kan skatt spart på foreldrenes hånd derfor gi et dårlig resultat for barna.

En oppfordring til alle skattytere må derfor være:

Bruk tid på kontroll av skattemeldingen. I den grad du har kompliserte inntekts- og formuesforhold kan det være fornuftig å bruke noen penger på en skatterådgiver som kan gå gjennom skattemeldingen og sjekke at du ikke betaler for mye i skatt.

Og husk, det kan både forekomme systemfeil og menneskelige feil, så grundig kontroll av skattemeldingen kan være økonomisk fornuftig og samtidig spare deg for tilleggsskatt i ettertid.

Pressekontakt:
Per-Ole Hegdahl, advokat i Regnskap Norge, epost: per-ole.hegdahl@regnskapnorge.no Telefon: 23 35 69 23 / 958 37 464