NTNU samfunnsforskning

Sikkerhet til sjøs: Dette skjer når dokumentasjonskrav overtar styringa

Del

Det er blitt flere ulykker i norsk skipsfart de siste årene. Tallet på personskader går ned, men ulykker av typen grunnstøtinger med stort skadepotensial, både miljømessig, økonomisk og med tanke på liv og helse, skjer oftere enn før. I sin ferske doktorgrad peker Kristine Vedal Størkersen på at det kan skyldes at kravene til reviderbarhet har overtatt styringa.

Forskere har gjennom mange år levert grundig dokumentasjon på at regelverket sjøfolket må forholde seg til er for komplisert og detaljert, og at dette er årsaken til at mange regler ikke blir fulgt eller fulgt opp. Dette vet vi altså. Men HVORFOR er regelverket tilsynelatende mer innfløkt enn nødvendig? Vedal Støkersen har lett etter svaret på dette spørsmålet, og mener at hun har funnet det i en tverrsektoriell trend. Vi freaker ut. Kontrollfreaker ut.

Er du en dyktig lege? En superlærer? Bevis det! Kan elevene dine lese godt nok? Dokumentasjon, takk! Samfunnet krever målbare og dokumenterte resultater på alle samfunnsområder.

På bekostning av kjernevirksomheten

Regelverket for sikkerhetsarbeid i sjøfarten fastslår at alle selskaper og rederier må ha et fungerende sikkerhetssystem. Et av kravene som stilles til systemet er at det skal kunne underlegges internkontroll. Dette, at sikkerhetsarbeidet skal kunne etterkontrolleres eller revideres, skaper et behov for kompliserte og detaljerte prosedyrer som i verste fall faktisk motarbeider selve sikkerhetsarbeidet.

- Uvettig formalisert regelverk kan ødelegge for praktisk arbeid. Vi får regler som er mer tilpasset behovene til kontrollørene enn behovene til sjøfolkene. Da har dokumentasjonskravene overtatt styringa. Dette får negative konsekvenser for sikkerheten på sjøen. Dette er ikke spesielt for sjøfart, men gjelder på mange felt og i mange bransjer. Kravene til etterkontrollerbarhet av oppgaver skaper merarbeid som går på bekostning av kjernevirksomheten, påpeker Vedal Størkersen.

Positiv effekt på personskader

- Jeg vil samtidig understreke regelverket for sikkerhetsarbeid i sjøfarten, den såkalte ISM-koden, også har positive effekter. Det fører blant annet til at sikkerhet prioriteres, både hos Sjøfartsdirektoratet, hos rederiene og sjøfolket selv. HMS-møter og sikker-jobb-analyser har blitt en del av hverdagen ute på skipene, og vi ser at sjøfolk opplever økt bevissthet knyttet til risiko forbundet med for eksempel manglende søvn eller dårlig utstyr. Dette forklarer nedgangen i personskader, og er viktig og bra, sier Vedal Størkersen.

Gjøre jobben formelt riktig eller skikkelig?

Økningen i skipsulykkene er derimot en svært negativ utvikling. Forskeren fra NTNU Samfunnsforskning mener altså det kan ha sammenheng med at navigatørene har hendene fulle med å fylle dokumentasjonskravene i rederiets sikkerhetssystemer. Overført til andre områder i samfunnet betyr det at fagfolk ikke får gjort jobben sin skikkelig fordi de er opptatt med å dokumentere at de gjør jobben formelt riktig. I avhandlingen «Bureaucracy overload calling for audit implosion» peker Kristine Vedal Størkersen på at det er lett å gå på grunn når du styrer med reviderbar dokumentasjon for øyet snarere enn fungerende sikkerhetssystemer.

Kontakter

Kristine Vedal Størkersen

992 65 896/ kristine.vedal.storkersen@samfunn.ntnu.no​

Bilder

Om NTNU samfunnsforskning

NTNU samfunnsforskning
NTNU samfunnsforskning
Dragvoll Allé 38 B
7491 Trondheim

73 82 10 00http://www.samforsk.no
Om NTNU Samfunnsforskning:
  • Et av Norges største miljøer for anvendt samfunnsvitenskapelig forskning.
  • Forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap, realfag, teknologi og humaniora.
  • Gjennomfører forskning for ulike typer oppdragsgivere, som forskningsråd, departement og direktorat, bedrifter, næringsorganisasjoner med mer.
  • Organisert i fem ulike avdelinger:
    • Oppvekst og utvikling
    • Studio Apertura
    • Mangfold og inkludering
    • CIRiS - Senter for tverrfaglig forskning i rommet
    • NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.
  • I overkant av 100 ansatte fordelt på vel 80 årsverk.
  • Aksjeselskap eid av NTNU.
  • Etablert som en videreføring av stiftelsen Allforsk i 2004, da den eksternt finansierte forskningsporteføljen i NTNUs randsone ble omorganisert.

Følg saker fra NTNU samfunnsforskning

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NTNU samfunnsforskning på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra NTNU samfunnsforskning

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom