Rekorddeltakelse under Hagefugltellingen, men lite fugler

Forventet tilbakegang
Det har vært sjelden mange henvendelser fra folk i vinter som har få eller ingen fugler på foringsplassen. Under helgens Hagefugltelling fikk vi også et klart svar på at det var mindre fugler enn vanlig i disse vintertellingene, med en nedgang på 15 %. For folk i det ornitologiske miljø er ikke dette så veldig overraskende og det ligger heller ingen stor dramatikk i dette. En særdeles tørr og varm vår og sommer i spesielt Sør-Norge medførte mangel på larver og insekter. Dette ga utslag i at småfuglene fikk matmangel og det gikk utover ungeproduksjonen. Derfor er det færre meiser å se på foringsplassen denne vinteren. I tillegg er det per nå registrert ca. 50 000 færre gråsisik enn i fjor da det var en kraftig invasjon av arten fra østlige land. Dette var også forventet da gråsisiken utenfor hekkesesongen lever et nomadisk liv på jakt etter bjørkefrø over store geografiske områder i Skandinavia, Finland, Baltikum og Russland. Dette gir store variasjoner i forekomsten her til lands og sjelden med to gode år på rad.

Kjøttmeisa på topp
Selv om kjøttmeisa i fjor for første gang i tellingens 12 år lange historie måtte se gråsisiken ha et større antall individer, så var den tilbake i år som både den mest utbredte fugl, 93 % av alle foringsplasser, og i tillegg flest i antall, per nå ca. 63 000. Men store tall til tross, kjøttmeisa har en negativ trend. I de tolv årene tellingen har pågått har den hatt en nedgang fra 10 til 7. Det er mange faktorer som spiller inn, og tidsrommet er ikke langt nok til å kalle dette dramatisk, men arten vil bli nøye fulgt med i årene som kommer.

Svarttrost, en ekte hagefugl
Svarttrosten overvintrer i økende antall i Norge og opptrer i store antall i kystnære strøk i Sør-Norge, og spesielt på Vestlandet. Den vil helst ha barmark og milde temperaturer og okkuperer hager hvor det finnes frukt og bær, samt gode foringsplasser. Dette gjør arten til den vanligste vinterfuglen i byer som Bergen og Stavanger, som til sammen så langt har registrert 2422 svarttrost, mens vinterlige Lillehammer har kun tre individ og Hamar ingen! Den populære dompapen hadde ikke sitt beste år og har vist seg kun på 38 % av foringsplassene, men med en anselig mengde på litt over 27.000 individer. En annen populær fugl er rødstrupen som har tilnærmet samme utbredelse om vinteren som svarttrosten. Mange synes synd på rødstrupen fordi den som regel er alene. Og om det dukker opp en til så blir det slåsskamp. Dette har å gjøre med at rødstrupen er en av få fugler som forsvarer sitt vinterterritorium, og trives best om den får være alene.

Sjeldne gjester
Hvert år dukker det opp sjeldenheter når Norsk Ornitologisk Forening arrangerer Hagefugltellingen. Det mest spesielle denne gang er en halsbåndparakitt som ble registrert på en foringsplass i Moss. Dette er en papegøye som har sin naturlige utbredelse i Asia og Afrika. Den er en populær burfugl og rømte fugler har etablert seg flere steder i Europa, blant annet i Nederland og England. Fuglen i Østfold, som visstnok har vært der i fem år, har nok kommet hit fra disse landene eventuelt er en rømt burfugl fra kanskje Norge. I tillegg har tellingen også i år for fjerde gang på rad registrert en hvithodespurv, denne gang i Steinkjer. Denne sibirske fuglen må ha feil navigert under trekket og skal normalt overvintre i Sentral-Asia.

**********************************************************
Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no
Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/
Link til nettsak: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2007
Link til NOFs Fuglerestaurant: https://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=1499
Oppsummering så langt for 2019, fylkesvis og totaloversikt:
https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultat/?periode=hagefugl%2F2019

Kontaktperson hos NOF er:
Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73 84 16 44 / 481 77 973
Frode Falkenberg, rådgiver, 934 40 647

Bilder til fri bruk
Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Dette kan lastes ned fra: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:
Hvithodespurv er en meget sjelden gjest fra Sibir. Her sitter den på Tjøme sammen med sin nære slektning gulspurven. Foto: Per Espen Fjeld

Gråsisik. Etter fjorårets toppår er artens forekomst i år redusert med 75 %. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men overvintrer i økende antall, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen fuglemat. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven har negativ trend i store deler av Europa, også i Norge. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den er registrert på 93 % av fòringsplassene under årets telling. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Pilfinken er vanligste hagefugl i Danmark og har for tiden stor framgang i Norge. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Stjertmeis. En meget søt og vakker fugl, med rundt snøhvitt hode, rosa skuldre og en særdeles lang stjert. Kun 1 % av foringsplassene har registrert arten i år. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv. Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Sidensvans. Høst og vintergjest fra de store sibirske skogene. Spiser store mengder bær. En karakteristisk og flott fugl. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening