Regjeringen strammer inn markedsføring av kreditt, men vil det fungere?

Det har skjedd flere endringer i markedet for forbrukslån og kreditt de siste dagene. Dinero.no mener at det er positivt at det nå innføres et gjeldsregister. At det har blitt utformet en standard for fakturering av kredittkortgjeld er også noe vi tror er viktig for forbrukeren. Forskriften om markedsføring av kreditt, som ble vedtatt i går, framstår derimot diffus. 

Den nye forskriften om markedsføring av kreditt hindrer banker som tilbyr lån og kreditt i å fokusere mer på hvor raskt man kan få pengene på konto enn hva lånet faktisk vil koste. Et tiltak som neppe gir de store endringene i gjeldsveksten, men som jo gir det hele en mer etisk framstilling. Ikke nødvendigvis et effektivt virkemiddel, tror vi. 

Fordeler og rabatter ­­– et gode eller et problem? 

Mange kredittkortkunder benytter kortene som rene rabattkort. Eksempelvis dreier det seg om kredittkort med drivstoffrabatt på opptil en krone i rabatt per liter, fast bonus til den neste flybilletten eller inkluderte gratisforsikringer som reise- og avbestillingsforsikring. 

Brukere av rabatter knyttet til kredittkort er ifølge flere av bankene de suverent beste betalerne. Logikk tilsier at de som benytter seg av kredittkort for å få nettopp rabatter og gratis forsikringer er de samme som går inn for å spare penger på det, og ikke la vinninga gå opp i spinninga ved å betale renter. 

Slike fordeler ble heldigvis ikke gjort forbudt i denne runden, og ville vært et skudd i helt feil retning dersom ønsket utfall er å redusere kredittgjeld. Det er kun markedsføringen av slike tiltak som nå ikke skal være mer fremtredende enn gebyrinformasjon, et tiltak som nok ikke gir veldig synlig effekt for verken kundene eller gjeldsveksten. Reguleringen gjør bare arbeidsdagen litt mer klønete for oss som jobber med ansvarlig markedsføring av slike produkter.

Produktfinansiering er verstingen

BN Bank er inne på noe i sine uttalelser på lørdag, hvor de forklarer at det er betalingsutsettelse og produktfinansiering som er en av de store inngangsportene til økonomiske problemer. 

Ved å ta en rask titt på de store butikkjedenes finansieringsløsninger ser vi at folk lokkes til å kjøpe alt de måtte ønske seg med noen måneders betalingsutsettelse til en fast pris. Betaler man ikke tilbake innen denne tiden får man kreditt med svært ugunstige vilkår.

Faktisk ser vi at enkelte av disse kredittene er både to og tre ganger dyrere enn et vanlig kredittkort. Under har vi listet opp noen av de store butikkjedenes effektive rente på kreditt, som burde tale for seg selv: 

Butikk	Effektiv rente	Bank
Expert	33,90 %	Santander
Eplehuset	33,01 %	Santander
Elkjøp/Lefdal	32,70 %	DNB (Cresco)
Bohus	34,90 %	DNB (CASA)
Skeidar	33,90 %	Santander
Jysk	31,08 %	DNB (Cresco)
Byggmakker	35,20 %	DNB (Cresco)
Maxbo	32,50 %	DNB

En av verstingene, og en gjenganger blant svindyre kredittløsninger, er DNB, som står bak en rekke av butikkjedenes finansieringstilbud. Det er ikke rart ballen begynner å trille i feil retning om man benytter seg av finansiering som dette, en kreditt som både markedsføres høyt og lavt og er svært vanlig å benytte seg av. 

I utgangspunktet mener Dinero.no at det er positivt at folk kan inngå informerte avtaler som de vil. Likevel mener vi at dersom forbruksgjeld og kreditt først skal reguleres, er det desto mer effektivt å ta grep om produktfinansiering framfor å frarøve drivstoffrabatter, flybonuser og forsikringer fra ansvarlige kredittkortkunder.