Q-Meieriene tar kampen mot matsvinn

Med ny datomerking, info om matsvinn på melkekartongene og et ferskt samarbeid med bl.a Matvett og Matsentralen i Oslo, ønsker utfordrermeieriet å bidra i kampen mot matsvinn.

Hver åttende bærepose med mat kastes

- Tallene er ekstreme, sier Q-sjefen Bent Myrdahl og viser til flere rapporter og undersøkelser som Matvett har gjort kjent de siste årene.

Bare i Norge kaster vi hvert år 355 000 tonn mat til en verdi av minimum 20 milliarder kroner.

- Man får en eurekaopplevelse når man ser dette svart på hvitt. Har du med deg 8 bæreposer med mat fra butikken når du handler, kan du likegodt kaste den ene posen med en gang, sier Q-sjefen.

Benytter byrommet

Utenfor Oslo S kommer Myrdahl til å benytte byrommet til å informere om hva man kan gjøre for å bekjempe matsvinn. Med seg torsdag 22. juni har han Anne Marie Schrøder fra Matvett og Mette Nygård Havre som driver Facebooksiden Spis opp maten.

I begynnelsen av juni fikk sistnevnte tildelt Q-prisen for å ha påvirket Q-sjefen til å endre datomerkingen på melkekartongene. Der står det når «best før, men ikke dårlig etter». Dette følger nå Q opp med en sommerkartong med melkevettregler fra Matvett, som skal påvirke folk til å se bort fra datoen og heller se, lukte og smake for å avgjøre om melken er drikkelig eller ikke.

Er den ikke drikkelig, får man også vite hvordan man f.eks kan benytte melken i matlagingen.

-Det er veldig bra at Q-meieriene velger å bruke melkekartongen til å bevisstgjøre forbrukerne om å bruke sansene på "best før"-merket mat, Sier Anne Marie Schrøder i Matvett. -Utgått på dato er en av hovedårsakene til matsvinn i hele verdikjeden, og derfor er det så viktig å sette fokus på dette på så mange flater som mulig.

Bent Myrdahl, Q-sjefen, og Anne Marie Schrøder i Matvett.no

Folkebevegelse

Mette Nygård Havre synes det er fint å være med Q-Meieriene på arrangementet i Oslo der matsvinn står på agendaen.

- Det er strålende at de i samarbeid med Matvett bruker flatene på sommerkartongen til å gi kundene gode tips til restemat. Dette bør andre produsenter følge etter, sier den engasjerte matsvinnforkjemperen.

- At Q-Meieriene hører på oss forbrukere og tar matsvinn på alvor engasjerer oss videre i kampen. Endret datomerking er et skritt i retning av at meierikundene bedre forstår at melken kan brukes både før og etter dato, sier hun.

Gjennom sin egen folkebevegelse ser hun et stort engasjement for reduksjon av matsvinn i hele Norge.

- Jeg ser også et informasjonsbehov og en vilje til endring når folk skjønner at de må bruke sansene og ikke bry seg så mye om datomerking, sier Nygård Havre.

Et betydelig samfunnsansvar

- Vi som næring har et stort ansvar å ta. Både i produksjonen og i å tilby smartere løsninger for forbrukerne. Mange oppgir at de kaster melk, yoghurt og rømme hver eneste uke, så vi kan definitivt bli flinkere til å lære vekk den kunnskapen vi har om produktene, sier han.

Derfor har han og kollegaene bestemt seg for å ta kampen mot matsvinn enda et steg videre. Sommeren er en tid der mange kaster mat.

- Vi ønsker å sette fokus på det og starter det hele utenfor Oslo S. Her kan også alle som går forbi få produkter, lære mer om matsvinn, teste smak- og luktesansen og gi sin støtte til kampen mot matsvinn, sier Q-sjefen.

Selv om statistikken er dyster, tyder mye på at vi er på rett vei i Norge. Matsvinnet er redusert med 12 % de siste årene. Q-sjefen er likevel ikke fornøyd med tallene og ønsker å bidra til en enda større nedgang i årene som kommer.