UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Del

Hører du på podkasten "Koht vil leve", vet du at Christine Koht fikk immunterapi mot kreft uten å vite om medisinen ville virke på henne. Forskere ved UiO undersøker om stråling med protoner kan "skru på" immunsystemet, slik at flere pasienter får nytte av behandlingen.

Stipendiat Anne Marit Rykkelid og masterstudent Vera Helene Tormodsrud bestråler kreftceller med protoner på Oslo-syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Stipendiat Anne Marit Rykkelid og masterstudent Vera Helene Tormodsrud bestråler kreftceller med protoner på Oslo-syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Du har sikkert sett historiene om kreftpasienter som hadde forsøkt alt, blitt “dødsdømt,” men til slutt ble reddet av en vidundermedisin. Oftest er det snakk om immunterapi, en behandlingsform som stimulerer kroppens eget immunsystem til å gå løs på kreftcellene.

Fantastisk for pasientene som kureres, men immunterapi virker dessverre ikke for alle pasienter. Problemet er sannsynligvis at immunsystemet ikke ser kreftcellene som farlige.

Immunterapi for flere

– Vi tror at ved å kombinere immunterapi med strålebehandling med protoner, kan flere pasienter få nytte av behandlingen, sier Nina Edin, medisinsk fysiker ved UiO.

I Norge tas protonterapi i bruk først i 2023, men forskningen på hvordan denne behandlingen best skal komme pasientene til gode, er godt i gang.

Stråleterapi virker ved at strålingen kutter av DNA-tråden i kreftcellene slik at de dør. Men også kroppens immunforsvar spiller en viktig rolle. Når cellene dør, skjer det en masse på molekylnivå. Blant annet sender de døende cellene signaler til immunforsvaret om at kreftcellene er farlige.

Målet er at protonbestråling skal få immunsystemet til å gjenkjenne kreftcellene i kroppen, slik at immunterapien vil stimulere immunsystemet til å drepe både kreftcellene i svulsten som er bestrålt og de cellene som har spredt seg til andre organer.

I første omgang gjør forskerne eksperimenter på celler ved syklotronlaboratoriet i Oslo. I neste omgang, sannsynligvis til høsten, skal de prøve ut behandlingen i dyreforsøk ved det splitter nye protonsenteret i Århus.

– Da vil vi forsøke behandling av mus med kreft i to lemmer. Vi vil bestråle svulsten på det ene beinet og se om det har effekt også på svulsten på det andre, forteller Edin.

Men hvorfor er det viktig å bruke protoner, ikke tradisjonell stråleterapi med fotoner?

Protoner og fotoner virker nokså ulikt i kroppen. Mens fotoner mister mest energi ytterst i vevet, vil protoner avgi mesteparten av energien der de stanser i vevet.

Protonstråling gir dermed mulighet for lavere stråling til vevet omkring kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig i de tilfellene hvor kreften sitter tett på viktige organer, og for barn og unge for å redusere risikoen for å utvikle ny kreft som følge av strålebehandlingen senere i livet.

– I vårt prosjekt håper vi å kunne stimulere immunresponsen med mindre doser til kreftsvulsten enn man må med røntgenstråler.

Punktbestråling

I konvensjonell stråleterapi, også dagens protonterapi, forsøker en å gi jevnt samme dose til hele svulsten.

Forskerne i Oslo vil gjøre forsøk med å bestråle svulsten med høy dose i noen punkter.

– Vi oppnår flere ting med det, forklarer Edin.

Ved punktbestrålingen kan en gi en svært høy dose til noen områder i svulsten med én strålebehandling.

Dagens strålebehandling av kreft gis typisk daglig i små doser, fem ganger i uka. Lengden på behandlingen varierer, men tre til fem uker er ikke uvanlig.

Ved å redusere antall behandlinger kan man bedre livskvaliteten for pasientene.

Ved gjentatte strålinger kan en også risikere å drepe immuncellene som er “vekket” ved første behandling. Immuneffekten antas derfor å bli bedre med én eller noen ganske få spredte bestrålinger.

– Såvidt vi vet er det ikke gjort noen forsøk med kombinasjonen punktbestråling og immunterapi tidligere, sier Edin.

.........

Fakta: ProGRID

ProGRID er et samarbeid mellom UiO og Oslo universitetssykehus.

I tillegg deltar forskere fra Bergen, Århus og Stockholm.

Målet er å utvikle en kombinert immun- og protonterapi for kreft, med økt immunrespons på behandlingen og færre bivirkninger for pasientene.

Nøkkelord

Kontakter

Førsteamanuensis Nina Edin, n.f.j.edin@fys.uio.no
Telefon +47-22855492
Mobiltelefon +47 92812070

Bilder

Stipendiat Anne Marit Rykkelid og masterstudent Vera Helene Tormodsrud bestråler kreftceller med protoner på Oslo-syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Stipendiat Anne Marit Rykkelid og masterstudent Vera Helene Tormodsrud bestråler kreftceller med protoner på Oslo-syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Last ned bilde
Ved å bestråle noen punkter i kreftsvulsten i lungen med protoner og kombinere det med immunterapi, er målsettingen at kroppens eget immunforsvar skal angripe kreftcellene som har spredt seg til andre organer. Illustrasjon:  ProGRID-prosjektet
Ved å bestråle noen punkter i kreftsvulsten i lungen med protoner og kombinere det med immunterapi, er målsettingen at kroppens eget immunforsvar skal angripe kreftcellene som har spredt seg til andre organer. Illustrasjon: ProGRID-prosjektet
Last ned bilde
I fase 1 av prosjektet bruker forskerne Oslo-syklotronen, den eneste protonkilden som er tilgjengelig for cellebestråling fram til protonsenteret på Radiumhospitalet står klart i 2023. Her på kontrollrommet til syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
I fase 1 av prosjektet bruker forskerne Oslo-syklotronen, den eneste protonkilden som er tilgjengelig for cellebestråling fram til protonsenteret på Radiumhospitalet står klart i 2023. Her på kontrollrommet til syklotronen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Last ned bilde
Førsteamanuensis i medisinsk fysikk, Nina Edin vil punktbestråle kreftsvulster. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Førsteamanuensis i medisinsk fysikk, Nina Edin vil punktbestråle kreftsvulster. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom