Resolusjon #1

Mental Helse Landsmøte 2016

 

Pakkeforløp

Å få en pakke skaper en følelse i oss alle. En spenning på hvor vidt det er noe i pakken du ønsker deg, eller om det er nok en ting å stue bort i et skap.

En slik følelse har vi også når det gjelder det pakkeforløpet som er under utarbeidelse i disse dager. 

I somatikken kom det pakkeforløp for kreftbehandling, som skulle gi pasienter trygghet og forutsigbarhet ved mistanke om kreft. Signaler fra Kreftforeningen sier noe om at svakheten er atforløpstider ikke er juridisk bindende. 

Innen de psykiatriske diagnosene vet vi at det er stort spenn på forløp og kompleksitet. Vi er derfor usikre på om disse pakkene vil gi hver enkelt det de trenger, eller om dette blir nok en begrensning for individuell behandling. 

Mental Helse er motstander av standard behandlingsopplegg som skal passe for alle, siden vi er så sammensatte i våre problemstillinger. Vi frykter at behandlingen blir dårligere for dem som trenger mer enn det standarden tilsier. 

Å snu fokus fra diagnose til mestring vil gi bruker økt selvfølelse og bedre livskvalitet. Målet må være hva som er viktig for den enkelte. 

Erna Solberg har bedt oss om å se til Danmark. Der får en det som er inne i pakken, og det er det. Slik vil vi ikke ha det. Vi vil at hver enkelt bruker skal få nok valgmuligheter til selv å velge hva de vil prøve av behandlingsmetoder. 

Mental Helses Landsmøte 2016 ønsker at den enkelte brukers behov og ønsker vektlegges i større grad. At alle blir sikret en samtale med spesialisthelsetjenesten før beslutning tas om hvilke rettigheter de får.

Resolusjon #2

Mental Helse Landsmøte 2016

 

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre for psykisk helse 

Mental Helses landsmøte anbefaler myndighetene å opprette nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen psykisk helse. Så langt er det opprettet 54 nasjonale kvalitetsregistre, hvorav bare ett er knyttet til behandling innen psykisk helse og rus. 

Registrene skal bidra til å sikre en nasjonal faglig standard for behandling, og sikre at pasientenes erfaringer og opplevelse av behandlingen blir en del av registreringen. 

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre kan være et avgjørende redskap for å sikre økt kvalitet på behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

I Psykisk helsevern i dag benyttes ofte betegnelser som «tilstrekkelig», «nødvendig» og «forsvarlig» om behandlingstilbud. Alle disse betegnelsene bygger på subjektive vurderinger som tilpasses budsjettrammene, og ikke registrering av faglige eller egenrapporterte behandlingsresultater. 

Helseforetakenes pålagte rapporteringer betegnet som kvalitetsindikatorer, gir ingen informasjon om behandlingskvalitet. Det mangler også rutiner for registrering av brukernes erfaringer med behandlingstilbudet. Opprettelsen av nye kvalitetsregistre er fortsatt basert på initiativ fra faglige ildsjeler. 

Mental Helse mener at arbeidet med oppretting av kvalitetsregistre mangler systematikk. Det er heller ikke definert noe ansvar for å sikre kvalitet i behandlingen av sykdommer med lavere medisinsk og politisk status. Resultatet er at tilfeldigheter styrer hvilket tilbud som psykisk syke blir møtt med, eller om de blir avvist. 

Mental Helse ser det som svært viktig å utvikle en mer systematisk og ansvarlig sikring av behandlingskvaliteten innen dette helseområdet.

Resolusjon #3

Mental Helse Landsmøte 2016

 

Øyremerka midlar til helsesøstertilbodet 

Mange unge, og stadig yngre får psykiske helseutfordringar.  Då kan ei lett tilgjengeleg skulehelseteneste verta avgjerande. Helsesøstertilbodet er ei lavterskelteneste utan ventetid. 

Me veit at det å få barn ofte er ei stor omstilling. Mange småbarnsfamiliar bur langt vekke frå familenettverk. For desse er helsestasjonane eit viktig tilbod for ein god start som nybakte foreldre.

Regjeringa har i sine siste statsbudsjett lagt inn i budsjettramma til kommunane ei auke i helsesøstertilbodet. I mange kommunar har dette ikkje vore fylgd opp i praktisk politikk og midlane har blitt nytta til andre føremål.  

Mental Helse sitt Landsmøte krev at desse midlane frå og med 2017 budsjettet vert gitt som øyremerka midlar, og at kommunane må rapportera bruken av dei.