Politihøgskolen

Politi og politikk gjennom tidene

Del

Hjørdis Birgitte Ellefsen disputerte i dag for doktorgraden sin med avhandlingen «Politiens politikk og politikkens politi. Norske politireformer i perioden 1682-1866».

EN STOR DAG: I dag disputerte Birgitte Ellefsen ved Universitetet i Bergen, og ble med det den første fra Politihøgskolen med doktorgrad fra historisk institutt.
EN STOR DAG: I dag disputerte Birgitte Ellefsen ved Universitetet i Bergen, og ble med det den første fra Politihøgskolen med doktorgrad fra historisk institutt.

Avhandlingen bidrar til en nyansert forståelse av hva slags politiske interesser, idealer og kompromisser det moderne politiet og staten er et resultat av, en forståelse som er vesentlig for å kunne identifisere hva som står på spill når politiet reformeres.

- Dette er den første medarbeideren ved Politihøgskolen som disputerer på historisk institutt. Det er flott og jeg er veldig stolt, sa rektor ved Politihøgskolen Nina Skarpenes etter disputasen.

Om avhandlingen

Moderne liberaldemokratiske stater er kjennetegnet av at de har et politi som forvalter statens voldsmonopol gjennom et todelt samfunnsoppdrag. På den ene side skal politiet beskytte staten mot indre trusler, og på den annen side skal politiet fremme og beskytte borgernes friheter, sikkerhet og velferd. De to formålene lar seg ikke alltid forene, og samfunnsoppdragets iboende konflikt utfordrer stadig politiets – og dermed også statens – legitimitet.

Avhandlingen studerer de historiske forutsetningene for en slik ordning gjennom å analysere hvordan politi ble debattert og reformert i perioden 1682-1866, en periode der staten endret styringsform fra et absolutistisk enevelde til et konstitusjonelt monarki preget av rettsstatlige, demokratiske og liberale prinsipper. Studien utfordrer ideen om at statsformskiftet var ledsaget av en rettlinjet overgang fra et absolutistisk politi til et liberaldemokratisk politi. Gjennom analyser av hvordan politi ble forstått og legitimert i et variert utvalg tekster, viser avhandlingen at politireformene i perioden 1682-1866 var et resultat av politiske forhandlinger der idealer om frihet, likhet, suverenitet, maktfordeling, beskyttelse og velferd sto på spill. Resultatet var en politiordning som dels var basert på absolutismens styringsideal om statens rett til å beskytte seg selv, dels på et liberaldemokratisk styringsideal om at staten skal beskytte borgernes friheter, sikkerhet og velferd, og dels på et ideal om et samtykkebasert politi som skulle balansere konflikten mellom de to første.

Ellefsen disputerte ved Universitetet i Bergen.

Personalia:

Hjørdis Birgitte Ellefsen har hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen i 1998. Siden 2010 har hun vært ansatt som høgskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo, der hun underviser om politiets historie og rolle i samfunnet. Under arbeidet med doktorgraden har Ellefsen vært tilknyttet Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, der professor Jan Heiret har vært hennes veileder. Politihøgskolen har finansiert prosjektet.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

EN STOR DAG: I dag disputerte Birgitte Ellefsen ved Universitetet i Bergen, og ble med det den første fra Politihøgskolen med doktorgrad fra historisk institutt.
EN STOR DAG: I dag disputerte Birgitte Ellefsen ved Universitetet i Bergen, og ble med det den første fra Politihøgskolen med doktorgrad fra historisk institutt.
Last ned bilde

Om Politihøgskolen

Politihøgskolen
Politihøgskolen
Slemdalsveien 5
0369 Oslo

23 19 99 00http://www.phs.no

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, med eit eige styre som øvste organ. Politihøgskolen høyrer inn under Politidirektoratet og har til oppgåve å gi grunnutdanning for teneste i politi- og lensmannsetaten og etter- og vidareutdanning til dei tilsette i etaten. Politihøgskolen driv forskings- og utviklingsarbeid og fagleg formidling innanfor fagområda sine. Politihøgskolen har fire studiestader: Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.

Målet for Politihøgskolen er å utdanne sjølvstendige og reflekterte polititenestemenn og -kvinner, og som politi er det naudsynt å ha eit medvite forhold til eigne haldningar og til eigne val i det daglege arbeidet.

Følg saker fra Politihøgskolen

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Politihøgskolen på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Politihøgskolen

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom