Plager du folk med vedheng?

Passive vedheng, eller språklige vedheng som det også kalles, går ofte i bølger. De tilfører ikke språket noe verdi, snarere tvert imot. De kan opptre i ironisk utgave, som «ja, jøss». Du verden, liksom.

Smittsomt
Det rare er at slike vedheng smitter. Hvis én person i en gruppe plukker opp et uttrykk og aksellererer bruken av det, så følger andre raskt etter. Jeg hadde en leder som over en lang periode avrundet de fleste utspill med «i fase én». Snart snakket flere om denne ene fasen, uten særlig mål og mening. Jeg dristet meg en dag til å spørre sjefen om vi noen gang skulle over i fase to. Han ble helt satt ut og lurte på hva i all verden jeg siktet til. Selv hørte han ikke vedhenget, en uvane som hadde satt seg godt fast i vokabularet. Vi kom dessverre aldri over i neste fase.

De sære
Så har vi de virkelig sære vedhengene, og her skal jeg gjengi et par jeg kom over på VG Nett Debatt. En mann med en bisarr dialekt (personens minste problem, i følge debattanten) avsluttet hver eneste setning med «eller hva faen er det du sier for noe?» En annen kar avsluttet setningene med «dritten og dratten». – Jeg skal inn på medarbeidersamtale og dritten og dratten. Kollegene ble så lei at de begynte å svare med samme mynt. Så det vedhenget ble fort hektet av.

Som ild i tørt gress, faktisk
Og ja, det er smittsomt. Jeg hadde selv en periode der jeg rundet av setninger med «faktisk» i tide og særlig utide, til stor irritasjon for mine kolleger. Heldigvis var en av dem tøff nok til å be meg om å finne et annet favorittord – og det var jo en fin måte å vinkle saken på. Språk er personlig, det kan være sårt å få beskjed om uvaner som sliter ut omgangskretsen. Men våg å si fra, det gavner alle. Da er også sjansen større for at folk får med seg det du sier, i stedet for å telle antall ganger du gjentar deg selv. Lurt, ikke sant?

Linda Vingmark Baumann - fagansvarlig design og tekst