Pelsforbud ødelegger landbrukets sirkulærøkonomi

Foreløpige beregninger viser at det vil koste minst 2,3 milliarder kroner å legge ned pelsdyrnæringen. Det viser begge rapportene utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse og Oslo Economics. I tillegg til pelsdyrbøndene er det mange andre i tilknytning til næringen som vil rammes. Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse viser også at pelsdyrnæringen sto for 487 årsverk og 275 millioner kroner i verdiskaping i 2017. Bondelaget peker på en uforutsigbar næringspolitikk som gir vanskelig handlingsrom. De er skuffet og oppgitt over behandlingen pelsdyrnæringen har fått av regjeringen.

– Beslutningen om et næringsforbud er uforutsigbar næringspolitikk. Næringslivet er avhengig av forutsigbare rammer, det gjelder også for jordbruket. Behandlingen av pelsdyrnæringen er et eksempel på det stikk motsatte, sier kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen.

Enormt tap for distrikts-Norge
I rapportene pekes det på atpelsdyrnæringen er liten, men likevel viktig i flere distrikter. Næringen er størst på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og i Trøndelag. Mange av kommunene hvor næringen er representert, er næringsfattige, og verdiskaping fra pelsdyrproduksjon har derfor ekstra stor verdi her. Blant dem som kombinerer pelsdyroppdrett med annen næringsinntekt utgjør pelsdyroppdrett i snitt fortsatt 65 prosent av næringsinntektene, kommer det frem i rapporten.

– Næringen er en viktig distriktsnæring i flere fylker, og for gårder der det er få muligheter til å drive med annet. I tillegg er næringa en viktig avtaker av slakteavfall fra matproduksjonen, og har en rolle i denne verdikjeden, sier Jakobsen i Bondelaget.

Renovatør i norsk matproduksjon
I Norsk matproduksjon blir slakteavfall som er til overs, og som ikke kan benyttes til menneskemat til dyrefôr for pelsdyrnæringen.

– Mat til rev og mink skaper skinn i verdensklasse. I tillegg er gjødselen etter pelsdyra det mest næringsrike du kan gi til jordsmonnet. Verdikjeden representerer sirkulær økonomi på høyt nivå, og representerer mange arbeidsplasser. I fjor ble hele 36 000 tonn slakteavfall fra norsk matproduksjon og husdyrhold til fôr for tam mink og tam rev. Dette er et godt eksempel på hvordan ulike deler av norsk landbruk utfyller hverandre, sier kommunikasjonssjef Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag kommunikasjonsjefen.

– Vi er en viktig renovatør i norsk matproduksjon, og bidrar på den måten til at store mengder biprodukter blir til blanke kroner inn i kassaapparatet Norge, sier hun.

Takknemlig for støtten
Wormdahl i Norges Pelsdyralslag er takknemlig for støtten fra Bondelaget.

– Pelsdyrbønder over hele landet er fortvila. De fratas inntaksgrunnlaget og fremtidsplanene for seg og familien. Uvissheten er det eneste sikre for våre hardt prøvde bønder, og da gjør det ekstra godt med støtte fra venner i resten av landbruket, sier Wormdahl.