Overvekt av negativ vinkling om norsk laks i franske aviser
Frankrike er et av Norges viktigste laksemarkeder, med en årlig eksport på rundt 120 000 tonn. Norske aktører har tapt markedsandeler de siste fem årene, og færre franske forbrukere kjøper norsk laks. Kan et sviktende omdømme på grunn av negative artikler i fransk presse være noe av årsaken? Det ville Nofima-forsker Florent Govaerts finne ut av.
Forskeren har undersøkt omdømmet til norsk laks i Frankrike gjennom å lese franske aviser over en periode på ti år, fra 2008 til 2018.
– Vi vet at avisene har innflytelse på hva folk tenker. Derfor ville jeg se på hvordan holdningene hos franskmenn påvirkes av det som skrives om norsk laks. Det var utgangspunktet da jeg satte meg ned og begynte å lese nettaviser, forteller Florent Govaerts.
Han har tatt for seg omtale av norsk laks i fire sentrale aviser, 40 artikler i den venstrevridde Le Monde, 43 i den konservative Le Figaro, 13 i den liberale Libération og 38 artikler i økonomiavisen Les Echos. Forskeren sjekket også to populære dameblader, som ofte skriver om helse og ernæring: Femme Actuelle og Madame Le Figaro. Systematisk kategorisering ble brukt som metode for å analysere de 134 artiklene. 63 av artiklene hadde en negativ holdning mot oppdrettslaks og oppdrettsnæringen, mens 53 artikler var nøytrale og 18 var positive.
Mest fokus på økonomi
– Det største temaet i forbindelse med laks var økonomi. Artiklene handlet i stor grad om økte laksepriser og hvordan det påvirker fransk røykelaksnæring. Det skrives lite om fersk laks. Røykelaks derimot, er et symbol for fransk matkultur. Det er en gammel tradisjon å røyke laks, spesielt til jul. Så når avisene skriver om økonomi, framstilles fransk røykelaksnæring som negativt påvirket av høyere priser på råvarer, forteller Govaerts.
I analysen av de franske medier, ser forskeren at røkelaksprodusentene får betydelig større mediedekning enn resten av industrien når det gjelder økonomi. Røkelaksprodusentene fremstilles som veldig påvirket av prisøkning av aksjekurs. Begrenset handelsmargin med oppdretter og dagligvareleverandører setter franske røkelaksprodusenter i en vanskelig posisjon. Norsk oppdrettsnæring får kritikk i media på grunn av for høye priser og for lav produksjon. Når det er sagt, blir ikke sammenhengen alltid presentert, for eksempel hvorfor tilgangen på norsk laks er lav.
– Avisene skriver sjelden negativt om Skottland, eller forklarer hvorfor de ikke øker produksjonen. Det nevnes heller ikke at prisen på skotsk laks er høy, det er Norge som er i fokus. Det henger nok sammen med at norsk laksenæring er den største aktøren, mener forskeren.
Skandaledokumentar påvirker
For mange franskmenn har en tv-dokumentar om norsk laks fra 2013 festet seg i minnet. Den var sterkt kritisk til oppdrettsnæringen. Næringen beskrives som en hemmelig og stengt verden, der ingen får vite hva som skjer. Avisene fulgte opp, og det toppet seg med flere artikler om giftig laks dette året.
- Le Monde: «Pesticider, dioksiner ... norske gårder i det varme setet» (2013)
- Le Monde: «Rød varsling på norsk laks» (2013)
- Le Figaro: «Ikke alt er bra i laks» (2014)
Året etter ble det mindre, før omtalen nesten stopper opp i 2015. Så kommer de negative omtalene tilbake i 2015 og 2016, med artikler om toksiner i økologisk laks.
- Le Figaro: «Økologisk laks mer giftig enn ikke-organisk» (2016)
- Femme actuelle: «Organisk laks mer forurenset enn vi tror» (2016)
– Mitt inntrykk er at en stor andel franskmenn er imot genmodifisering, og er opptatt av at maten skal være ren. Artiklene avslører at de er redd for at norsk laks ikke er et sunt produkt, sier forskeren.
Forskjell mellom mediedekning i Frankrike og Norge
Det er stor forskjell mellom mediedekningen i Frankrike og i Norge. I Norge er miljø det mest dekte temaet etter industri (Olsen & Osmundsen, 2017), mens det i Frankrike er helse som får størst oppmerksomhet etter industri. Helsedekningen av norsk laks var spesielt negativ sammenlignet med irsk og skotsk laks. Resultater viste også at når det handler om helse, er ikke-statlige organisasjoner (NGOs) mer representert enn oppdrettere i debatten.
– Til tross for at skotsk og norsk lakseoppdrett bruker samme produksjonsmetode og er eid av samme multinasjonale selskap (for eksempel Mowi), får norsk laks mer kritikk fra fransk media sammenlignet med sine konkurrenter. Dette kan ha negative effekter på forbrukeres oppfattelse av norsk laks.
Andre sider ved oppdrettsnæringen er franskmenn mindre opptatt av. Problemer rundt lus og rømning omtales ikke like mye som helse. Hva som skjer i norske fjorder og miljøkonsekvenser får liten mediedekning.
Nøkkelord
Kontakter
Florent GovaertsForsker
Tel:+47 944 96 621Florent.govaerts@nofima.noBilder
Om Nofima
Nofima er et ledende europeisk næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 370 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Studerte følelser for sjømat24.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Pris har noe å si. Tilgang på gode oppskrifter like så. Forbilder og inspirasjon er også viktig. Men hva med følelser for sjømat? Kan emosjoner ha noe å si for forbruket av sjømat blant unge i Norge?
Nytt torskeprodukt reduserer klimaavtrykket11.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Når torsken pakkes i Vesterålen i ny emballasje, sparer det klimaet. Nye produkter får ned klimagassutslippene med 30 prosent.
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom