Overskudd på asylmottaksdrift

2015 og 2016 har vært ekstraordinære år for Norsk Folkehjelp med tanke på mottaksdrift. I 2015 fikk Norsk Folkehjelp et overskudd på drift av asylmottak på i overkant av 20 millioner. Det ser ut til at overskuddet i 2016 blir enda større.

– Noe av overskuddet vil gå med til å sikre at vi har midler til eventuell avvikling av mottak, også slik at vi kan ivareta våre ansatte på en skikkelig måte. Utover det vil overskuddet gå tilbake til samfunnsnyttige formål, for eksempel til å styrke tilbudet ved Norsk Folkehjelps asylmottak og til vår øvrige humanitære innsats nasjonalt og internasjonalt, sier Nergaard.

Årsaken til det høye overskuddet er særlig nye avtaler med UDI hvor både risiko og inntekt er høyere enn vanlig. Dette gjaldt spesielt opprettelsen av stort avlastningstransittmottak på Landås i Bergen, samt flere midlertidige mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

– Asyldriften er et felt med mye uforutsigbarhet, og vi må drifte ansvarlig både med hensyn til ansatte og beboere. Vi må budsjettere som om alle plassene til enhver tid skal være fulle, sier Nergaard.

Mye av overskuddet skyldes at mottaksplasser som UDI har bestilt og betalt ikke har blitt brukt, ettersom ankomstene til Norge i 2016 har vært rekordlave.

– Når vi ser hvor mange flyktninger som ankommer Europa og har behov for beskyttelse, så skulle vi gjerne sett at ingen senger sto tomme på norske mottak, sier Nergaard.

Norsk Folkehjelp har i mange år jobbet politisk for å endre anbudssystemet rundt mottaksdrift, og for å bedre velferden til beboere i mottak.

– For samfunnet koster det mye å opprette mottak og det koster mye å legge ned mottak. Noen kommuner kan oppleve å raskt måtte bygge opp lokal infrastruktur med helse, skole, barnehager og frivillighet for deretter at mottaket blir lagt ned etter et par måneder. Da forsvinner også den kompetansen man har investert i. Vi ønsker oss en overordnet endring i systemet for å sikre forutsigbarhet og bedre beredskap i tilfelle økte ankomster, sier Nergaard.

Noe av det Norsk Folkehjelp foreslår:

• På grunn av anbudssystemets vektlegging av økonomi, kan organisasjoner med egne kvalitetskrav på sikt bli presset ut av bransjen. Det bør derfor åpnes mer for egne anbudsrunder for kommuner og humanitære organisasjoner som ønsker å drifte mottak. På denne måten kan man sikre at eventuelle overskudd går tilbake til samfunnsnyttige formål.

• Det må beregnes en større ekstrakapasitet i mottak, slik at systemet bedre kan absorbere de stadige svingningene i ankomstene og samtidig sikre stabilitet og oppbygging av kompetanse.

• I de tilfellene hvor asylankomstene er lave så bør man tilstrebe å nedbemanne på det enkelte mottaket og redusere antall plasser, istedenfor å legge ned mottak. På denne måten er man sikret en beredskap når asylankomstene øker.

• Det er ingen tvil om at ethvert mottakssystem må ha betydelig fleksibilitet, avhengig av ankomsttallene. Desto viktigere er det at systemet er bygget på et mer stabilt fundament. I tillegg til tiltakene over bør man derfor opprette kompetansemottak/basismottak med langvarige kontrakter. Opprettelse av basismottak var også en av anbefalingene i Bergeutvalgets rapport fra 2011.