Overraskende kritikk fra Brende

- Det er respektløst å karakterisere en avtale som ble fremforhandlet av 3/4 av FNs medlemsland slik Brende gjorde på fredag. Ved å gjøre dette gis det et tydelig signal om at dagens regjering ikke ønsker en atomvåpenfri verden, men at vi i Norge skal fortsette å basere forsvaret av landet vårt på et forbudt masseødeleggelsesvåpen, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp, som er tydelig på at Norge må ta avstand fra kjernefysisk avskrekking innenfor NATO.

150 av FNs medlemsland har vært med på å jobbe frem avtalen, deriblant Sverige. Sverige stemte for avtalen, og begrunnet dette med at å ikke delta i forhandlingene ville være i strid med forpliktelsene i henhold til Ikkespredningsavtalen. Den nye forbudstraktaten vil legge press på alle atomvåpenstater - USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea - til å arbeide mye hardere for gjensidig og balansert nedrustning.

Norge på sin side har boikottet forhandlingene. Utenriksminister Brende argumenterer med at NATO vil blir svekket som forsvarsallianse dersom atomvåpen blir forbudt.

- Vi har en situasjon i verden i dag hvor faren for bruk av atomvåpen regnes som større enn under den kalde krigen. Da sier det seg selv at det er direkte uansvarlig å forsøke å svekke en FN-avtale som har som formål å gjøre atomvåpen til gjenstand for fordømmelse snarere enn prestisje, hindre ytterligere spredning og påskynde nedrustning, sier Westhrin, som har fulgt prosessen i New York den siste uken.

Det selvmotsigende med Brendes kritikk mot atomvåpenforbudet er at han samtidig erkjenner at atomvåpenstatene ikke gjør nok for å nå målet om en verden uten atomvåpen, og understreker at «vi må fortsette presset for nye kutt» i atomvåpen-arsenalene.

- Det er jo nettopp det som er selve formålet med forbudstraktaten. Istedenfor å se nytteverdien i dette presset, velger Brende altså å forsøke å svekke det. Det er uansvarlig og farlig, sier Westhrin.

Hun mener Brende og hans allierte i USA, Storbritannia og Frankrike motarbeider forbudstraktaten fordi de vet hvor stor innflytelse utvikling av nye normer har på internasjonal politikk.

- Brende er smertelig klar over at når denne traktaten trer i kraft, vil forsvaret av Norge og alle andre land som gjemmer seg under en atomvåpenparaply, være basert på et ulovlig våpen. Fortsetter NATO å legge stor betydning på et våpen som bryter internasjonal rett, kan det utvilsomt komme til å svekke NATO.  Heller enn å kritisere forbudet er det derfor viktig at Norge sammen med andre NATO-stater starter arbeidet med å se på hva forbudstraktaten betyr for oss, og hvordan vi kan forholde oss til den.

Ifølge Westhrin er det er fullt mulig for Norge å undertegne forbudstraktaten, selv om NATO-landene USA, Storbritannia og Frankrike har atomvåpen.

- Avtalen inneholder ingen formuleringer som begrenser statspartenes mulighet for å være i militære allianser med land som har atomvåpen. For å kunne undertegne, må imidlertid Norge sikre at våre nasjonale forsvarsplaner og sikkerhetspolicyer ikke under noen omstendighet omfatter eller forutser en mulighet for at andre land skal bruke atomvåpen på våre vegne. Med unntak av regjeringen, er det bare Venstre og SV som har kommentert forbudsvedtaket. Nå håper vi flere andre partier kommer på banen og bidrar til å dra debatten i en mer konstruktiv retning enn den Brende inntok sist uke.