Ønsker likestilling for leppefiskene

Langs store deler av den norske kysten kan du se merder med millioner av laks. Med tiden er lakselus blitt et økende problem. Lakselusen lever av slim, hud og blod hos laksen. I de mest ekstreme tilfellene kan man se lus som har spist en laks til blods.

For å bli kvitt lusene er det mange oppdrettere som bruker kjemiske avlusningsmidler. Lusene dør, men avlusningsmidlene kan påvirke andre arter som lever langs kysten. Avlusningsmidler er derfor blitt et økende problem.

Naturen har en egen løsning på luseproblemet. Det finnes nemlig mange arter som spiser lakselus. Blant leppefiskene er det flere arter som gomler i seg lus med stor appetitt. Disse artene ble fort populære, og det er blitt iverksatt tiltak for å sørge for at ikke lusespiserne blir overfisket.

Nå blir det hvert år fanget mer enn 20 millioner leppefisk til bruk i oppdrettsanlegg. Dette er en god inntekt for mange fiskere. Reguleringer sørger for at fiskeren må ha en avtale om å selge fisken før den kan fiskes opp. På den måten sikrer man at all fisken som fanges, blir brukt.

Likevel er det problemer – det er nemlig flere hanner enn hunner som ender opp i oppdrettsanleggene. Leppefiskene trenger med andre ord en forvaltning som tar høyde for kjønnsforskjeller.

Forsker foreslår endringer

Kim Halvorsen, som har tatt doktorgrad ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo, har forsket på leppefiskene og hva som påvirker bestanden. Han er bekymret for forvaltningen av leppefisk og hvordan de brukes i næringen.

– Jeg vet ikke status akkurat nå, men det jobbes mot å få til gjenbruk og overvintring, selv om det er vanskelig. Ellers har det nok dessverre vært slik at de fleste rensefiskene har rømt eller dødd innen ett år, sier han til Titan.uio.no.

I en pressemelding basert på avhandlingen skriver han blant annet:

Fisket etter leppefisken grønngylt er selektivt på både størrelse og kjønn. Hannene som bygger reir og vokter eggene er mest utsatt. Men det finnes en løsning: Innførsel av et maksimalmål i tillegg til det tradisjonelle minstemålet. På Vestlandet vokser hannene raskere og kjønnsmodnes senere enn hunnene og er derfor i liten grad beskyttet av dagens minstemål.

Ønsker likestilling for fiskene

Det verst tenkelige utfallet av dagens regulering er med andre ord at alle hannene blir fisket, mens hunnene blir igjen fordi de vokser saktere.

Halvorsen mener det er bestandstettheten på Vestlandet som fører til vekstforskjellene. Med en tettere bestand blir konkurransen hardere, og da gjelder det å vokse så fort man kan – hvis man er hann. Det er en stor fordel for hannen å være stor, slik at han kan skaffe de beste territoriene til redebygging. Hunnen er ikke så opptatt av størrelsen hans, men redet må være fint!

At han vokser fort, gjør at hannen blir kjønnsmoden litt senere, men det å være størst gir likevel størst sjanse for å reprodusere seg.

– Worst case er at bestandene blir kraftig redusert som følge av fisket. De kan nok ikke utryddes, men ettersom de er både byttedyr og predator for mange andre kystarter, vil en kraftig reduksjon i bestanden kunne føre til en slags dominoeffekt på andre arter i økosystemet. Leppefiskene spiser skall og krepsdyr og tas mye av sjøfugl og torskefisk, forteller Halvorsen.

En øvre grense for hvor stor leppefisken kan være, vil med andre ord gi en mer likestilt, men også mer bærekraftig, forvaltning av leppefiskene.

Forskjeller fra fylke til fylke

Det er imidlertid på Vestlandet at forholdene gir gode vilkår for hannene. På Sørlandet er situasjonen en annen. Der er vekstforskjellene mellom hanner og hunner mindre, trolig fordi bestandstettheten, og dermed konkurransen, er lavere.

Oppførsel bidrar til fangst

I en rapport konkluderte Halvorsen med at hannene har størst sannsynlighet for å bli fanget – helt uavhengig av størrelsen. Hannene hos leppefiskene har en territoriell oppførsel, og det er trolig dette som gjør at de lettere havner i teinene enn hunnene.

Hvis man legger sammen resultatene av hannens oppførsel og det at han vokser seg raskere ut av minstemålets beskyttelse, gjør dette at hannene må beskyttes bedre.

Det kan ha positive effekt på reproduksjonen at det er jevnere fiske på begge kjønn.

Halvorsen har også undersøkt hvilken effekt fisket har på leppefiskbestanden. Han har sammenliknet de vanlige områdene med vernede havområder. Ikke overraskende er tettheten av leppefisk høyere i de vernede områdene.

Noen skifter kjønn

Enkelte leppefisker er, fra naturens side, svært liberale.

– Berggylta skifter kjønn og er derfor ekstra sårbar. De blir kjønnsmodne som hunner når de er rundt 22 cm lange og skifter fra hunn til hann når de er 33 til 38 cm lange. Dagens minstemål er på 14 cm og er derfor svært dårlig tilpasset biologien. Populasjoner av slike sekvensielle hermafroditter kan kollapse om det blir for få hanner til å befrukte eggene i bestanden. jeg har foreslått at det bør innføres et maksimalmål på 28 cm for å sikre at endel både store hunner og hanner beskyttes, forklarer Halvorsen.

Oppsiktsvekkende funn

Noe som overrasket forskerne, var sammenhengen med andre arter. De fant nemlig ut av vekstraten hos leppefisken bergnebb henger sammen med tettheten av torsk (en topp predator). Jo mer torsk, jo saktere vokser bergnebb. Hvorvidt dette påvirker fisket og forvaltningen, gjenstår å se.

Les mer på:

Kim Tallaksen Halvorsen, Tonje Knutsen Sørdalen, Leif Asbjørn Vøllestad, Anne Berit Skiftesvik, Sigurd Heiberg Espeland, Esben Moland Olsen; Sex- and size-selective harvesting of corkwing wrasse (Symphodus melops)—a cleaner fish used in salmonid aquaculture. ICES J Mar Sci 2016 fsw221. doi: 10.1093/icesjms/fsw221(link is external)

Kim Tallaksen Halvorsen, Tonje Knutsen Sørdalen, Caroline Durif, Halvor Knutsen, Esben Moland Olsen, Anne Berit Skiftesvik, Torborg Emmerhoff Rustand, Reidun Marie Bjelland, Leif Asbjørn Vøllestad; Male-biased sexual size dimorphism in the nest building corkwing wrasse (Symphodus melops): implications for a size regulated fishery. ICES J Mar Sci 2016; 73 (10): 2586-2594. doi: 10.1093/icesjms/fsw135