SINTEF

Nytt forskningsprosjekt på kompositter kan gi billigere broer og mer pålitelige vindmøller

Del

Broer med elementer av fiberarmert plast (kompositt) kan bli et vanlig syn i Europa, og vindmøller kan bli mer pålitelige og tåle mer, dersom nytt felleseuropeisk forskningsprosjekt når sine mål.

I EU-regi har fagmiljøer og industri fra fem land tatt mål av seg til å utvikle fiberarmerte plastmaterialer som blir mer motstandsdyktige mot skader enn det dagens utgaver av slike materialer er.

Målet for det nylig oppstartede prosjektet DACOMAT (Damage Controlled Composite Materials) er å få frem fiberarmert plast som tåler å ha sprekker og skader, og derfor vil være egnet for bruk i konstruksjoner med store krav til pålitelighet. Resultatene kan dermed åpne for økt bruk av fiberarmert plast i broer. I tillegg kan de øke påliteligheten til vindmølleblad, som alt utgjør et marked for tradisjonell fiberarmert plast.

I fellesskap skal deltakerne sørge for at eventuelle sprekkdannelser får minimale sjanser til å svekke konstruksjoner av fiberarmert plast. Helt konkret skal prosjektet tilføre materialet egenskaper som vil gjøre det enda vanskeligere for sprekker å vokse enn det er i dagens versjoner. I tillegg utvikles metoder for å overvåke sprekker.

Ambisjonen er å utvikle fiberarmert plast som vil få broer til å leve lengre enn tradisjonelle broer, og samtidig ha 30 prosent lavere levetidskostnader. For vindmølleblad er målet 30 prosent økning i levetiden og 50 prosent nedgang i kostnadene som knytter seg til slike blad.

Prosjektet kan bane vei for gang- og sykkelbroer med overbygg av fiberplast, ikke minst på steder der grunnforholdene ikke tillater tyngre løsninger.

Kommende kunnskap fra DACOMAT kan også åpne for bruk av fiberplast i veibruer, nærmere bestemt hybride broløsninger der noen av konstruksjonselementene er laget i fiberarmert plast og andre i fiberarmert betong.  

For vindmølleblader vil slike materialer redusere behovet for sikkerhetsmarginer i designet. I tillegg vil materialenes egenskaper sikre at skader, som for eksempel kan ha oppstått grunnet overlast, ikke utvikler seg til alvorlige tilstander før reparasjon er mulig.  

Prosjektresultatene vil være relevante også for offshore-installasjoner og andre konstruksjoner som må tåle å stå i røffe omgivelser.

Prosjektet inngår I EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020. Det startet i januar i år og skal pågå ut 2021. Budsjettet er på 5,9 millioner euro. Pengene kommer i sin helhet fra EU-kommisjonen.

Deltakere er SINTEF, koordinator (Norge), Polynt (Norge), FiReCo (Norge), DNV GL (Norge), DTU Wind Energy (Danmark), LM Wind Power (Danmark), 3B Fibreglass (Belgia), Hexcel (Storbritannia), JCH Ecology (Storbritannia), University of Strathclyde (Storbritannia), Carbures Civil Works (Spania), Polytehnical University of Madrid (Spania).

Se: http://www.dacomat.eu

For mer informasjon, kontakt:
Jens Kjær Jørgensen, seniorforsker, SINTEF
E-post: Jens.K.Jorgensen@sintef.no  
Telefon: + 47 982 43 957

Bilder

Om SINTEF

SINTEF
SINTEF
Strindveien 4
7034 Trondheim

73 59 30 00http://www.sintef.no

SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2000 medarbeidere fra 75 nasjoner og en årlig omsetning på over tre milliarder kroner.

Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no

Følg saker fra SINTEF

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra SINTEF

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom