– Med IPL åpner vi for kontraktuell samhandling mot felles mål mellom byggherre, entreprenør og rådgiver i alle faser av prosjektet. Partene forplikter seg altså til å samhandle tett – og samlokalisert – fra start til mål, sier Johan Arnt Vatnan, prosjektdirektør for Nye Veier E6 Trøndelag.

Betydelige gevinster

Allerede ved opprettelsen av Nye Veier i 2015, ble det bestemt å benytte totalentreprise som kontraktsform, i tillegg til tidlig involvering av entreprenør, for å sikre optimal gjennomføring av veiprosjektene.

Siden den gang har integrert samhandling i kontraktene blitt stadig mer aktuelt. Ved to Nye Veier-prosjekter som snart velger entreprenør (E6 Ranheim–Værnes og E 39 Mandal øst–Mandal by), inviteres da også tilbyderne til å samhandle om alle deler av prosjektet, innenfor byggherrens maksimumspris, før kontrakten lukkes som totalentreprise.

– I disse to kontraktene snakker vi med andre ord om samhandling i utviklingsfasen. Men i Kvål–Melhus-kontrakten tar vi sikte på total samhandling gjennom hele prosjektgjennomføringen og lager et pilotprosjekt for å etablere IPL som realistisk gjennomføringsmetodikk, med egen kontraktsmal. I Norge er dette helt nytt i infrastrukturprosjekter, men erfaringer fra bl.a. Australia, Sverige og Finland viser at det er betydelige gevinster å hente, påpeker Vatnan (se fakta om IPL).

Må snu utviklingen

Til eventuelle skeptikere sier prosjektdirektøren:

– I motsetning til andre industrinæringer, har produktiviteten i norsk bygge- og anleggsbransje gått ned siden 1960-tallet. Dessuten er konfliktnivået i bransjen for høyt og innovasjonen for lav. Resultatet er ofte unødvendig dyre prosjekter med meningsløs lang planleggings- og byggetid. Dette er ytterst urovekkende, og Nye Veier skal være med å snu utviklingen!

Ifølge Vatnan er tillitsbaserte kontraktsmodeller noe av det mest effektive i denne snuoperasjonen. Ved å innføre IPL-kontrakter mener han at Nye Veier:

• lettere vil nå målet om at det ikke skal være person- eller miljøskader i byggefasen og ferdige anlegg.
• øker verdien og nytten av prosjektene.
• blir særlig attraktiv for ambisiøse rådgivere og entreprenører.
• medvirker til produktivitetsvekst i bygg- og anleggsvirksomhet.
• gjennomfører veiprosjektene raskere.
• unngår tvister blant hoveddeltakerne i prosjektet.
• sikrer at bruksnytten til anleggene ivaretas i hele levetida.
• blir pådriver for nye løsninger og gjennomføringsmetodikk.

– Unik «startetappe»

Nye Veiers styre har godkjent gjennomførings- og kontraktsstrategien for E6 Kvål–Melhus sentrum. Det betyr klarsignal for IPL!

Dette er første prosjekt i Nye Veiers omfattende E6-utbygging sør for Trondheim. Konkurransegrunnlaget for Kvål–Melhus S blir etter planen utlyst 20. juni. Én uke etter (27/6) inviterer veiselskapet til tilbudskonferanse på Værnes om IPL-metodikken. Entreprenør og rådgiver (IPL-partnere) velges på nyåret 2019.

– Denne «startetappen» er 7 kilometer lang og byr ikke på de største veitekniske utfordringene. Men for ærgjerrige entreprenører og rådgivere er oppgaven unik fordi vi velger en banebrytende kontrakts- og samhandlingsmodell, sier utbyggingssjef i Nye Veier E6 Trøndelag, Lars Bjørgård.

Bjørgård har nesten 30 års erfaring fra Statens vegvesen og er overbevist om IPL-kontrakter vil gi norsk veibygging et helt nødvendig løft.

– Bransjen vår har lenge vært preget av destruktiv og fordyrende kontraktsstrid. Derfor trenger vi forpliktende, tillitsbasert samhandling i hele plan- og byggeprosessen, poengterer utbyggingssjefen.

Ifølge Bjørgård blir den valgte kontraktsmodellen et viktig bidrag til Nye Veiers arbeid med kostnadseffektiv og nytenkende utbygging.

– Erfaringer fra bl.a. Finland viser at entreprenører som har deltatt i denne kontraktsformen, ikke ønsker seg tilbake til tradisjonelle kontrakter. Nå håper vi at også norsk entreprenørbransje kjenner sin besøkelsestid, og vil prøve seg i konkurransen som snart lyses ut, sier Bjørgård.

Byggestart for E6 Kvål–Melhus S planlegges høsten 2019. Ved årsskiftet 2020/2021 er veien fullført med fire felt og 110 km/t. Prosjektets totalkostnad: ca. 1 milliard kroner inkl. mva.

Fakta om IPL

Grunnlaget:
Tett samarbeid og økonomiske fellesinteresser mellom partene i prosjekterings- og gjennomføringsfasen, med raske avklaringer til felles beste, basert på prosjektets verdier. 

Sentrale elementer:
• Tidlig involvering av alle viktige aktører. Det vil si når påvirkningsgraden er størst, og kostnadene lavest for å benytte innovativ kunnskap.

• Risikoområdene avklares tidlig, blir redusert og plasseres hos dem som har størst mulighet til å håndtere risikoen. Avtalen er imidlertid basert på at partenes sterke fellesinteresser vil gjøre bestemmelser om risikofordeling overflødige.

• Åpen bok mellom deltakerne. Fortjenesten avtales og fordeles tidlig. Hvor stor den blir til slutt, vil avhenge av i hvilken grad prosjektet lykkes.

• Enkle og tydelige incitamenter for å redusere prosjektkostnader, samt oppnå definerte hovedmål for prosjektet.

• Deltakerne reduserer sterkt adgangen til å rette økonomiske krav mot hverandre. Det er prosjektet, og i ytterste fall byggherren, som i fellesskap bærer risikoen. 

• Samlokalisering med Big Room (full åpenhet i felles operativt lokale) for samtidig prosjektering.

• Utstrakt bruk av åpen BIM i hele byggeprosessen. Ikke bare i 3D, men i flere dimensjoner som inkluderer framdrift, kostnader, drift og vedlikehold, HMS, ytre miljø, arkeologi, m.m.

• Utnytte metodene innen Lean Construction, eller «trimmet bygging». Her fjerner man sløsing med ressurser og gir byggherren mest verdi for pengene.

• VDC – Virtual Design & Construction – betyr at veianleggene og byggeprosessen vises i en virtuell modell før man starter selve anleggsarbeidet.

• ICE – Integrated Concurrent Engineering (integrert samtidig prosjektering) – en effektiv prosjekteringsprosess utviklet av amerikansk romfartsindustri.

Merk: IPL er en fornorskning av IPD, Integrated Project Delivery. Denne «totale» kontraktsmodellen er utviklet i California og ble først benyttet under sykehusbygging. Her i landet er IPL/IPD så langt bare tatt i bruk av Tønsbergprosjektet som bygger ut Sykehuset i Vestfold.