Norges Forsvarsforening

Nye trusler krever nye strategier

Del

Nye mekanismer har fått en fremtredende plass i trusselbildet de siste årene. Norge må ha en samlet strategi for å svare på disse truslene med planer som gjenspeiler dette, og der man trekker på både militære og sivile ressurser, heter det i en resolusjon vedtatt på Norges Forsvarsforenings landsmøte.

Fra en av debattene under Norges Forsvarsforenings landsmøte. fra venstre: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet og generalsekretær Christian Bugge Hjorth, som ledet debatten.
Fra en av debattene under Norges Forsvarsforenings landsmøte. fra venstre: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet og generalsekretær Christian Bugge Hjorth, som ledet debatten.

I resolusjonen pekes det på at sektortenkning i samfunnet ikke bare er lite optimalt, men at det kan også være farlig for landets sikkerhet.

Overordnet strategi, men individuelle planer
Vi trenger en overordnet strategi, men med individuelle planer og budsjetter for de aktuelle aktørene med Norges forsvar som det mest sentrale, ifølge Forsvarsforeningen.

Den kalde krigen var preget av overveiende militært fokus. I dag er situasjonen mer kompleks, mener Forsvarsforeningen og viser til de nye mekanismene som har fått plass i trusselbildet de senere år:

• Hybrid krigføring hvor ”fienden” opptrer som stedfortreder for fremmede makter som i Ukraina.

• Fysisk terror utført av organisasjoner og bevegelser, men også enkeltindivider, som alle kan tenkes å operere på vegne av fremmede makter for å påvirke og destabilisere.

• Cyberangrep fra forskjellige kategorier av aktører med varierende motiver.
Alvorlighetsgrad spenner fra forsøk på å lamme sentrale samfunnsfunksjoner via spionasje til fordekt påvirkning av demokratiske prosesser.

• Varm krig med utgangspunkt i forspill som beskrevet over, eller tradisjonelle konflikter som berører Norge eller allierte.

Alt dette må motvirkes ved å få på plass en samlet strategi for beskyttelse av samfunnet, heter det i en av foreningens resolusjoner fra landsmøtet.

NATO er og blir en sentral brikke
Norges Forsvarsforening mener samtidig at hele spekteret av trusler rettet mot vårt samfunn må ses i sammenheng med vår alliansepolitikk. NATO er og blir en sentral brikke i forsvaret av Norge. Våre pågående aktiviteter innen terrorbekjempelse i Midt-Østen er en del av dette. Det samme gjelder deltakelse i NATO-styrker, for eksempel i Baltikum.

Norge kan på kort tid øke sin militære og politiske troverdighet ved at allierte styrker regelmessig øver fra norske baser på rotasjonsbasis. Dette er et særlig viktig virkemiddel i en periode med gjenoppbygging av norske styrker.

Norge kan tilby øvelsesforhold som få NATO land kan tilby. Våre øvelsesområder er en ettertraktet ressurs og det er et norsk ansvar å sørge for nødvendig infrastruktur og tilrettelegging for slik virksomhet.

Ja til 2-prosentmålet
2% målet må ses i lys av NATOs vekt på solidaritet. Med Norges store og utsatte territorium, til havs (2 mill km2) og til lands (380.000 km2), er 2% ingen øvre grense der Norges sikkerhet tilsier økt satsing.

Storting og regjering må ta høyde for de forslag Forsvarsjefen allerede har fremmet for anvendelse av økte rammer, og også ta høyde for de forslag som kommer som del av Landmaktutredningen og andre utredninger.

Ja til allierte styrker på norsk jord
Den usikkerhet som preger noen sider ved NATO alliansen gjør det særdeles viktig med tilstrekkelige rammer for Norges styrkeoppbygging og aktiv deltagelse i alliansen.

* NATO-styrker må inviteres til jevnlig og langvarig tilstedeværelse i Norge.
- Norge kan på kort tid øke sin militære og politiske troverdighet ved at allierte styrker regelmessig øver fra norske baser på rotasjonsbasis.
- Dette er et særlig viktig virkemiddel i en periode med gjenoppbygging av norske styrker.

Norge kan tilby forhold som få NATO land kan tilby. Våre øvelsesområder er en ettertraktet ressurs.

* Vi må styrke vårt nasjonale forsvar mot cyberangrep
- Norge må etablere en nasjonal strategi og plan i samordnet med NATOs Cyber erklæring.
- Ansvarlige institusjonene må styrkes med kompetanse-/utdannelse og nødvendige ressurser.

  1. Vi blir hyppig utsatt for cyberangrep fra svært forskjellige aktører med varierende motiver.
  2. Spionasje ved ”hacking” som kan være rettet mot forsvar, forsvarsindustri, kritisk infrastruktur
  3. Angrep for å lamme kritiske systemer og å volde skade (energi, kommunikasjon, forvar, samfunnskontakt og annet).
  4. Teknologibaserte påvirkningskampanjer utført i skjul av fremmede stater, deres stedfortredere eller ressurssterke særinteresser. Dette skjer i kombinasjon med ”hacking” og ”fake news”. Dokumenterte eksempler er presidentvalget i USA, Brexit avstemningen og presidentvalget i Frankrike.
  5. Internett er også et verktøy for terrorister.

* Vi trenger et forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP og en tydelig opptrapping av budsjettet allerede i 2018.

  • Norges forsvarsbudsjett må styrkes for å tilfredsstille NATOs og Norges sikkerhetsmessige behov, minimum 2% av BNP innen 2024.
  • Norges Forsvarsforening forventer også en tydelig satsing allerede i 2018 budsjettet.
  • Toprosentmålet er blitt en målestokk på medlemslandenes forsvarsvilje og solidaritet.
  • Med Norges store og utsatte territorium til havs (2 mill km2) og til lands (380.000 km2) er to prosent av BNP ingen øvre grense.
  • Storting og regjering må ta høyde for de forslag Forsvarsjefen allerede har fremmet for anvendelse av økte rammer.
  • Det må også tas høyde for de forslag som kommer som del av Landmaktutredningen og andre utredninger.

Kontakter

President Lars Myraune,
Norges Forsvarsforening,
tel 482 00 736
lars@myraune.no

Generalsekretær Christian Bugge Hjorth,
Norges Forsvarsforening
tel 9009 9009
christian@forsvarsforeningen.no

Bilder

Fra en av debattene under Norges Forsvarsforenings landsmøte. fra venstre: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet og generalsekretær Christian Bugge Hjorth, som ledet debatten.
Fra en av debattene under Norges Forsvarsforenings landsmøte. fra venstre: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet og generalsekretær Christian Bugge Hjorth, som ledet debatten.
Last ned bilde

Om Norges Forsvarsforening

Norges Forsvarsforening
Norges Forsvarsforening
Sporveisgata 29
0354 Oslo

23 19 62 60http://www.forsvarsforeningen.no

Målet med Norges Forsvarsforenings arbeid er å bidra til at Norges frihet, uavhengighet, fred og sikkerhet ivaretas gjennom et godt militært forsvar, troverdige allianser, en god samfunnssikkerhet og sivil beredskap.

Dette gjør vi ved å engasjere oss i hele spekteret av mulige anslag mot vår sikkerhet og holde et våkent øye med de instanser som hver på sin måte har ansvar for at vi skal føle oss trygge her i landet.

Målgruppene for vårt arbeid er politikere, beslutningstakere og media, ledere i militært og sivilt beredskapsarbeid, foreninger og organisasjoner som er opptatt av Forsvaret, samfunnssikkerhet
og beredskap.

I et demokrati er det opp til hver enkelt borger å ta ansvar for sitt lands fremtid. Våre medlemmer er engasjerte og samfunnsorienterte mennesker som vet hva trygghet betyr og som ønsker å verne om tryggheten i vårt samfunn.

Følg saker fra Norges Forsvarsforening

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges Forsvarsforening på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.