Nye kommunetall på barnefattigdom.no

-        Det er nå over 98 000 barn som vokser opp i relativ fattigdom i Norge. Det tilsvarer 10 % av alle barn. Andelen har tredoblet seg siden 2001, og denne utviklingen er vi bekymret for, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Barnefattigdom.no inneholder jevnlig oppdatert statistikk om barnefattigdom i for alle landets kommuner. Det er et viktig verktøy både for kommuner, stat og organisasjoner for å identifisere omfanget av barnefattigdom og sette inn målrettede tiltak for å nå frem til barna og gi dem nødvendig hjelp og muligheter.

Store lokale forskjeller

De nye tallene på barnefattigdom.no viser at det er store forskjeller mellom de ulike kommunene innad i fylkene. Selv om Østfold har en andel på 14,1 % , varierer andelen barn som vokser opp i relativ fattigdom fra 5,1 % i Våler, til 16,9 % i Eidsberg. I likhet med fylkene, er det også store forskjeller mellom bydeler. Andelene i Oslo varierer fra 5,4 % i Vestre Aker, til 34,1 % i Gamle Oslo.

-        Med så store interne forskjeller i fylkene og i de største byene, er det viktig at kommunene skaffer seg en oversikt over de lokale barnefattigdomsforholdene. På barnefattigdom.no kan kommunene også sammenligne seg med andre kommuner, sier Trommald.

Ny statistikk gir mer kunnskap til kommuenne

Oppdateringen av barnefattigdom.no har nå også nye, spesialbestilte tall for kommunene. For eksempel kan alle kommuner få en oversikt over barn i relativ fattigdom som er trangbodde, som bor i en husholdning uten yrkestilknytning eller som er avhengige av offentlige overføringer.

-        De nyeste tallene viser at halvparten av alle barn i relativ fattigdom er trangbodde – i Oslo gjelder det 3 av 4 barn i relativ fattigdom. Det er ett av mange eksempler på de levekårsulempene som disse barna opplever. sier Trommald.

Kontakt:

Medierådgiver Charlotte Lundgren

Epost: charlotte.lundgren@bufdir.no

Telefon: +47 924 222 09

Fakta om Barnefattigdom.no

På Bufdirs nettressurs barnefattigdom.no, finner du indikatorer på barnefattigdom. Nettstedet lar deg se utviklingen over tid og gjør det enkelt å sammenligne ulike fylker, kommuner og bydeler. Det er et viktig verktøy både for kommuner, stat og organisasjoner for å identifisere omfanget av barnefattigdom og sette inn målrettede tiltak for å nå frem til barna og gi dem nødvendig hjelp og muligheter.

Relativ fattigdom

Bufdirs barnefattigdomsindikatorer tar utgangspunkt i den relative fattigdommen, og dekker hvor mange som er fattige, hvem står i risiko for fattigdom, hvilke demografiske grupper som er utsatt samt levekårsutfordringer for barn som lever i fattigdom. Fattigdom defineres også internasjonalt ut fra forventningene i samfunnet du lever i. I Norge kommer fattigdommen til uttrykk på en annen måte enn i andre land, noe også ungdom bekrefter når de blir spurt. De svarer at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan.

I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, brukes definisjoner av fattigdom som handler om mer enn et liv på eksistensminimum. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt på lik linje med resten av samfunnet. Et slikt relativt fattigdomsbegrep knyttes til det å mangle ressurser for å kunne fungere sosialt, og delta i de aktivitetene og å ha den levestandarden som er vanlig i samfunnet.

Hvem er i risiko?

Barn i fattige familier kan eksempelvis ha foreldrene med lav yrkestilknytning, lavt utdanningsnivå eller en familie som er avhengig av ulike offentlige støtteordninger.

Skolegang trekkes ofte fram som nøkkelen til sosial utjevning og mobilitet. Tidlig innsats fra barnehagealder er nødvendig for å unngå at barn blir hengende etter språklig, faglig og sosialt. Hvordan du klarer deg på skolen de første årene påvirker hvordan du gjør det på videregående, og dersom du ikke fullfører utdanningsløpet er sjansen for at du kommer i jobb mindre. Da står du i fare for å overføre de økonomiske problemene fra din egen barndom til neste generasjon.

Over halvparten av barn som lever i lavinntekts­familier har innvandrerbakgrunn. Andelen barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektshushold synker jo lenger foreldrene har bodd i Norge, men det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper og nasjonaliteter. Et økende antall barn har foreldre som har innvandret til Norge, og mange av disse har problemer med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet.