Ny rapport: Uklarhet i folkeavstemninger om kommunesammenslåing

Over 200 folkeavstemninger om kommunesammenslåing ble gjennomført i Norge mellom 2015 og 2017. En ny forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøker gjennomføringen av disse lokale folkeavstemningene, og hvordan lokalpolitikerne og befolkningen forholder seg til resultatene av dem. Rapporten ser også på bruk og lovregulering av lokale folkeavstemninger generelt, både i Norge og andre nordiske land. 

Rapporten viser at stemmesedlene og alternativene var kritikkverdig utformet i flere av kommunene som gjennomførte folkeavstemning om kommunesammenslåing:

• I fem kommuner fikk ikke velgerne mulighet til å stemme nei.
• I 63 kommuner hadde stemmesedlene en uklar formulering av hvilke kommuner som var inkludert i de ulike alternativene, som for eksempel avstemningsalternativet «Øystre Slidre slår seg saman med ein eller fleire andre Valdres-kommunar».

– I mange kommuner har den praktiske gjennomføringen gått bra, men kommunereformprosessen har flere steder vært uoversiktlig, med ulike alternative løsninger. Da ble det utfordrende å utforme spørsmål og avstemningsalternativer på en god måte, sier ISF-forskerne Jo Saglie og Signe Bock Segaard, som har redigert rapporten.

Varierende deltakelse

Valgdeltakelsen i folkeavstemningene varierte fra 10 % i Båtsfjord til 77,7 % i Åseral. I hovedsak var det høyere deltakelse der det er folkelig motstand mot kommunesammenslåing, og deltakelsen var generelt størst i små, spredtbygde kommuner.

Rettslig sett er folkeavstemningene bare rådgivende, men forskerne fant at mange lokalpolitikere betrakter resultatet som nærmest politisk bindende, og synes det vil være svært vanskelig og problematisk å gå imot det.

– I befolkningen generelt er det faktisk større aksept enn blant politikerne for at kommunestyret kan gå imot resultatet av folkeavstemningen, forteller Saglie og Segaard.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo og Uni Research Rokkansenteret, og er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Klikk her for å lese hele forskningsrapporten.