Institutt for samfunnsforskning

Ny rapport: Uklarhet i folkeavstemninger om kommunesammenslåing

Del

I flere norske kommuner fikk velgerne uklar eller mangelfull informasjon da det ble stemt om kommunesammenslåing, viser ny forskningsrapport.

Valgdeltakelsen i folkeavstemningene varierte fra 10 % til 77,7 %. Foto: Colourbox.
Valgdeltakelsen i folkeavstemningene varierte fra 10 % til 77,7 %. Foto: Colourbox.

Over 200 folkeavstemninger om kommunesammenslåing ble gjennomført i Norge mellom 2015 og 2017. En ny forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøker gjennomføringen av disse lokale folkeavstemningene, og hvordan lokalpolitikerne og befolkningen forholder seg til resultatene av dem. Rapporten ser også på bruk og lovregulering av lokale folkeavstemninger generelt, både i Norge og andre nordiske land. 

Rapporten viser at stemmesedlene og alternativene var kritikkverdig utformet i flere av kommunene som gjennomførte folkeavstemning om kommunesammenslåing:

  • I fem kommuner fikk ikke velgerne mulighet til å stemme nei.
  • I 63 kommuner hadde stemmesedlene en uklar formulering av hvilke kommuner som var inkludert i de ulike alternativene, som for eksempel avstemningsalternativet «Øystre Slidre slår seg saman med ein eller fleire andre Valdres-kommunar».

– I mange kommuner har den praktiske gjennomføringen gått bra, men kommunereformprosessen har flere steder vært uoversiktlig, med ulike alternative løsninger. Da ble det utfordrende å utforme spørsmål og avstemningsalternativer på en god måte, sier ISF-forskerne Jo Saglie og Signe Bock Segaard, som har redigert rapporten.

Varierende deltakelse

Valgdeltakelsen i folkeavstemningene varierte fra 10 % i Båtsfjord til 77,7 % i Åseral. I hovedsak var det høyere deltakelse der det er folkelig motstand mot kommunesammenslåing, og deltakelsen var generelt størst i små, spredtbygde kommuner.

Rettslig sett er folkeavstemningene bare rådgivende, men forskerne fant at mange lokalpolitikere betrakter resultatet som nærmest politisk bindende, og synes det vil være svært vanskelig og problematisk å gå imot det.

– I befolkningen generelt er det faktisk større aksept enn blant politikerne for at kommunestyret kan gå imot resultatet av folkeavstemningen, forteller Saglie og Segaard.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo og Uni Research Rokkansenteret, og er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Klikk her for å lese hele forskningsrapporten.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Valgdeltakelsen i folkeavstemningene varierte fra 10 % til 77,7 %. Foto: Colourbox.
Valgdeltakelsen i folkeavstemningene varierte fra 10 % til 77,7 %. Foto: Colourbox.
Last ned bilde

Om Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning
Institutt for samfunnsforskning
Munthes gate 31
0260 Oslo

23 08 61 00http://www.samfunnsforskning.no

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning. 

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Følg saker fra Institutt for samfunnsforskning

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Institutt for samfunnsforskning på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Institutt for samfunnsforskning

Avslutningskonferanse for prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017: Offentlighetens grenser: Truer utstøting og selvsensur ytringsfriheten?9.6.2017 10:00Pressemelding

Institutt for samfunnsforskning og Fritt Ord inviterer til avslutningskonferanse for prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 og lansering av boken 'Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere' på Litteraturhuset i Oslo, fredag 9. juni 2017 kl. 10.30–16.00.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom