Ny rapport: Små krisesentre sliter med knappe ressurser

- Det er viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst om de pliktene som følger av krisesenterloven, og bevilger tilstrekkelig midler til at krisesenteret kan gi et trygt botilbud og samtaler til de som trenger det, sier Tove Bruusgaard, avdelingsdirektør i Bufdir.

Små sentre med få ressurser
Rapporten trekker frem at en del krisesentre har for knappe ressurser til å gi det beste faglige tilbudet. Dette medfører i noen tilfeller mindre systematikk i arbeidet overfor brukerne, mindre tid til samarbeid med andre tjenester som f.eks. NAV eller barnevernet, og at kan bidra til at flere beboere drar tilbake til voldsutøver etter oppholdet.

Det er særlig i nord at mange krisesentre sliter med få ressurser og flere sentre har fem eller færre årsverk. Det er relativt store avstander mellom sentrene, så sammenslåinger er ikke et tiltak som vil bedre situasjonen for brukerne av sentrene.

- Mange voldsutsatte får god hjelp i form av samtaler og veiledning gjennom dagtilbudet, og dette er en god investering for kommunene for å forebygge ny vold. Vi må ikke risikere at gode krisesenterledere trekker seg som følge av for stramme budsjetter, slik vi har sett at tilfelle er for Krisesenteret i Midt-Troms, sier Bruusgaard.

Positiv utvikling
Rapporten viser at det er mer systematikk enn før i arbeidet overfor voldsutsatte ved at flere får kartlagt trusler og beskyttelsesbehov, hjelpebehov og får plan for oppfølging etter oppholdet. Den systematiske oppfølgingen av barn har også blitt bedre, og flere sentre har egne ansatte med særskilt ansvar for barn og krav om relevant utdanning til barnefaglige stillinger. Den positive utviklingen gjelder imidlertid i mindre grad små sentre.

Rapporten peker på at det er et mangelfullt krisesentertilbud i kommunene til personer med rus- og psykiske helseutfordringer. Noe av forklaringen er at krisesentrene mangler skjermede boenheter, noe som gjør det vanskelig å gi tilbud til personer med tilleggsproblematikk av hensyn til andre beboere.

Kunnskapsoversikten viser også at det er lite fokus på særskilte utfordringer i den samiske befolkningen og at det er liten tilgang på informasjon om krisesentertilbudet på samiske språk.

- Krisesentrene vil fra neste år få mulighet til å søke om egne midler til å tilrettelegge tilbudet til voldsusatte med problematikk knyttet til rus, psykiatri eller funksjonsnedsettelse, samt tilrettelegging for samiske brukere, forklarer Bruusgaard.

Det er en forutsetning at utviklingsarbeidet er forankret i kommunen som er ansvarlig for det helhetlige tilbudet.

Ikke likeverdig tilbud til menn
Med innføring av krisesenterloven (2010) fikk kommunene en plikt til å ha et krisesentertilbud også for menn.

- Rapporten viser imidlertid at tilbudet til menn ikke er likeverdig med tilbudet til kvinner. Dette innebærer mangel på tilgjengelig personale og døgnbemanning, isolasjon og lite felles aktiviteter med andre beboere, noe som også rammer barn som kommer med far, sier Bruusgaard.

I og med at relativt få menn benytter krisesenterets døgntilbud, er det en utfordring for kommunene å tilrettelegge for et like godt tilbud til denne gruppen.

Rapporten er utarbeidet av Nordlandsforskning i samarbeid med Kunnskapssenteret KUN, på oppdrag fra Bufdir og skal legges til grunn for Bufdirs prioriteringer i arbeidet med å videreutvikle krisesentertilbudet fremover.