Ny rapport om hørselshemmede i skolen: - Fraværende kompetanse og utdaterte holdninger
Norsk skole og behovet for særlig tilrettelagt undervisning har vært oppe til bred diskusjon i vår. Mange års forskning som har pekt i samme retning, ble samlet og systematisert i den regjeringsbestilte rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» som kom i mars. Konklusjonen var tydelig og nedslående: Dagens system for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lite funksjonelt og svikter de svake.
I rapporten «Inkluderende fellesskap» brukes samlebetegnelsen nedsatt funksjonsevne, noe som omfatter både psykiske lidelser, utviklingshemming, bevegelsesvansker og sansevansker.
Forker Patrick Kermit ved NTNU Samfunnsforskning har sett nærmere på én av undergruppene: barn med hørselshemminger. Resultatet, kort oppsummert, når man sammenligner hørselshemmende som gruppe med hørende jevnaldrende:
1. De oppnår dårligere resultater på skolen.
2. De har større psykososiale utfordringer, er mer ensomme og sliter med å oppnå medlemskap i jevnaldrendefellesskapet.
- Hørselshemmende barn må selv bygge bro over det gapet som oppstår mellom det som tilbys i den norske skolen og det de har behov for, sier Kermit.
- Det er ikke bare urimelig å legge dette ansvaret på de som faller utenfor, men det er også for mange barn og unge en umulig oppgave, påpeker forskeren. Etter å ha oppsummert nyere nordisk forskning på feltet i rapporten «Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole» framholder Kermit følgende:
- Hverdagen til hørselshemmede i skolen ofte er preget av fraværende kompetanse hos voksne, utdaterte holdninger og nærmest rettsløse tilstander.
Rapporten er bestilt og finansiert av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Nøkkelord
Kontakter
Patrick Kermit: 980 18 017
https://samforsk.no/Sider/Ansatte/Patrick-Kermit.aspx
Bilder
Lenker
Om NTNU samfunnsforskning
Om NTNU Samfunnsforskning:
- Et av Norges største miljøer for anvendt samfunnsvitenskapelig forskning.
- Forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap, realfag, teknologi og humaniora.
- Gjennomfører forskning for ulike typer oppdragsgivere, som forskningsråd, departement og direktorat, bedrifter, næringsorganisasjoner med mer.
- Organisert i fem ulike avdelinger:
- Oppvekst og utvikling
- Studio Apertura
- Mangfold og inkludering
- CIRiS - Senter for tverrfaglig forskning i rommet
- NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.
- I overkant av 100 ansatte fordelt på vel 80 årsverk.
- Aksjeselskap eid av NTNU.
- Etablert som en videreføring av stiftelsen Allforsk i 2004, da den eksternt finansierte forskningsporteføljen i NTNUs randsone ble omorganisert.
Følg pressemeldinger fra NTNU samfunnsforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NTNU samfunnsforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NTNU samfunnsforskning
Ny forskning i rommet kan hjelpe folk med kols og astma21.1.2019 11:12:08 CET | Pressemelding
Forskere ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim deltar på et nytt prosjekt som studerer lungeceller på den internasjonale romstasjonen.
RBKs 2018 skal evalueres av NTNU Samfunnsforskning17.12.2018 13:53:12 CET | Pressemelding
To forskere ved NTNU Samfunnsforskning evaluerer nå hvordan Rosenborg Ballklub har fungert som organisasjon i 2018.
Skal forske på spillavhengighet hos unge mellom 10 og 1612.12.2018 13:09:02 CET | Pressemelding
- Det er ikke så mange som sliter med avhengighet, men for de få det gjelder, er konsekvensene alvorlige, sier forsker Beate Hygen ved NTNU Samfunnsforskning.
Storavtale for forskere i Trondheim: Skal eksperimentere enda mer med planter i rommet20.11.2018 10:58:15 CET | Pressemelding
Ny teknologi kan gjøre oss i stand til å dyrke mat ved mye lengre romreiser i dag. Løsningen kan også bidra til mer miljøvennlig matproduksjon på jorda.
Ny storfilm: - Norge må bli med når vi drar til månen neste gang26.10.2018 10:52:44 CEST | Pressemelding
I storfilmen «First Man» får vi bli med på Neil Armstrongs ti år med forberedelser før han ble førstemann på månen i 1969. Nå skal amerikanerne tilbake. Og Norge må bli med, mener forsker.