NKVTS

Ny rapport om hjelpetilbudet til barn og unge med skadelig seksuell adferd

Del

Når barn og unge utsettes for seksuelle overgrep, er gjerningspersonene i noen tilfeller bare barn selv. Disse barna har et omfattende hjelpebehov, og kunnskapen om hvordan de kan hjelpes er mangelfull.

Rapportforside "Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd"
Rapportforside "Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd"

– Hovedkonklusjonen vår er at hjelpeapparatet ikke vet nok om hvordan de kan hjelpe disse barna. De trenger, og etterlyser, mer kunnskap, sier Ines Blix, forsker og prosjektleder for studien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer med fagpersoner fra flere etater som jobber med barn og unge, og som har noe erfaring barn eller unge med problematisk eller skadelig seksuell adferd (SSA).

I tillegg er det gjort fokusgruppeintervjuer med barnevernsansatte, som har resultert i et notat. Både rapporten og notatet ble lansert torsdag 27. september 2018.

Kjenner ikke lovverket
Deltakerne i studien var usikre på lov- og rammeverket de jobber innenfor i SSA-saker, og også på de rettslige rammene samarbeidspartnerne forholdt seg til. Særlig var det variasjoner i synet på hva en kunne gi videre av personlige opplysninger om barn med SSA til andre tjenester og etater.

– Mange mente at bedre kunnskap om lovverk og hvordan man skal forholde seg til taushetsplikten vil bidra til å lette det tverretatlige samarbeidet, sier Blix.

Mangel på behandlingstilbud fører til anmeldelse
Kollega Norunn Vorland forteller at det er for få barn med skadelig seksuell atferd som får tilbud om behandling i barne- og ungdomspsykiatrien.

– Barnevernsansatte forteller at de noen ganger velger å politianmelde barn som er mistenkt for seksuelle overgrep for å sikre at barnet eller ungdommen får hjelp av kompetent helsepersonell ved barnehusene. Det er problematisk dersom veien til forsvarlig helsehjelp til barn og unge med SSA må gå via politiet, sier Vorland.

Hvem har ansvaret?
Det finnes ikke sikre tall på hvor mange barn og unge som har en skadelig seksuell atferd. Men barna finnes, og de trenger hjelp. Ofte omfattende hjelp.

De seksuelle handlingene barna har utført overfor andre mindreårige kan være lovstridige og kreve påtalemessig etterforskning. Samtidig trenger disse barna ofte omfattende hjelp på en rekke områder hvor flere tjenester og etater må bidra.

– Barn med SSA kan streve med atferdsvansker og grenser, omfattende relasjonsproblemer og en oppvekst med overgrep og omsorgssvikt. Det er derfor viktig at hver enkelt fagperson og tjenestested tar ansvar og aktivt deltar innenfor sitt kompetanseområde, sier Blix.

Mange kommunale og statelig tjenester kan være i kontakt med barn og unge med SSA. Dette kan være barnehage eller skole, skolehelsetjeneste, barneverntjeneste, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), og også politi og Statens Barnehus, familievern, kriminalomsorg i frihet, konfliktråd, praktisk pedagogisk tjeneste (PPT), habiliteringstjeneste, kommunepsykologer og legevakt er involvert.

– Deltakerne i vår studie var samstemte i at kan være utfordrende å samarbeide på tvers av tjenestene. Mange ga uttrykk for at etatenes og tjenestestedenes ulike roller i arbeidet med SSA var uklare. De ga uttrykk for usikkerhet i spørsmålet om hvem som skulle ha overordnet eller et koordinerende ansvar i enkeltsaker, sier Blix.

Hvordan ivareta barnets rettssikkerhet?
Statens Barnehus har en viktig oppgave i å ivareta vitner og ofre for vold og overgrep. Også barn og unge som utøver seksuelle overgrep overfor andre barn blir i dag avhørt av politiet på barnehusene. At barn ivaretas av kompetente fagpersoner i etterkant av vanskelig hendelser, og at fagpersoner er tilgjengelig for barn i forbindelse med politiavhør, er viktig.

– Likevel er det en forskjell på å være avhørt som vitne eller offer i en sak og å være avhørt som mistenkt. Barn som avhøres som mistenkte har helt andre rettigheter ifølge straffeprosessloven. Blant annet skal disse barna kunne ha verge og forsvarer tilstede. Dette gjennomføres ved noen av barnehusene, men ikke alle. Disse barnas rettigheter må ivaretas og barnehusenes rolle og praksis i slike saker må avklares, sier Vorland.

Nasjonale føringer?
Forskerne peker på et behov for klarere retningslinjer om hvordan de ulike tjenester skal forholde seg til barn og unge med SSA, og hvordan det tverretatlige samarbeidet i kommunene skal utformes. Det er også behov for handlingsplaner i den enkelte kommune, samt rutiner for arbeid med SSA-saker på den enkelte arbeidsplass.

– BUPs rolle og ansvar for å tilby utredning og psykisk behandling av barn og unge med SSA må gjøres tydeligere. Arbeidet med å danne spesialiserte BUP-enheter i hver region må fortsette, og det bør videre diskuteres hvorvidt SSA skal settes opp på spesialisthelsetjenestens interne prioriteringsliste for sikre at barn og unge med SSA tilbys adekvat behandling, sier Blix.

– Det er også viktig at det etableres akuttilbud til familier når det avdekkes at et barn har utøvd en problematisk eller skadelig seksuell handling. Det er viktig at kommunene har et tilgjengelig støtteapparat for familier i alvorlig livskrise.

Viktig å forebygge

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og inngår i opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Notatet er skrevet på oppdrag fra Redd Barna.

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna, peker på at notatet inneholder svært viktige avsluttende refleksjoner om hva som kan gjøres for å styrke den kommunale barneverntjenestens arbeid med barn med problematisk og skadelig seksuell atferd.

– Redd Barna vil særlig framheve behov for et kompetanseløft om barns seksuelle atferd og seksualitet generelt, og skadelig seksuell atferd spesielt. Det å gi god hjelp til barn med SSA er viktig for å forebygge overgrep mot barn, sier Skybak.

Nøkkelord

Kontakter

Ines Blix, prosjektleder og forsker v/NKVTS
Telefon: 909 39 671
E-post: ines.blix@nkvts.no

Runhild Grønlie, kommunikasjonsrådgiver v/ NKVTS
Telefon: 922 46 404
E-post: runhild.gronlie@nkvts.no

Thale Skybak , seksjonsleder Redd Barna
Telefon: 47499186
E-post: Thale.skybak@reddbarna.no

Bilder

Rapportforside "Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd"
Rapportforside "Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd"
Last ned bilde
Notatforside "Også disse barnas beste"
Notatforside "Også disse barnas beste"
Last ned bilde
Prosjektleder Ines Blix. Foto: Lars Sørli
Prosjektleder Ines Blix. Foto: Lars Sørli
Last ned bilde
Forfatterne av rapporten. Fra venstre: Ingvil Øverli, Ines Blix, Norunn Vorland, Sabreen Selvik, Toril Hjorthol og Anja Emilie Kruse. Foto: NKVTS
Forfatterne av rapporten. Fra venstre: Ingvil Øverli, Ines Blix, Norunn Vorland, Sabreen Selvik, Toril Hjorthol og Anja Emilie Kruse. Foto: NKVTS
Last ned bilde

Lenker

Om NKVTS

NKVTS
NKVTS
Pb 181 Nydalen
0484 Oslo

22 59 55 00https://www.nkvts.no/

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre.

Følg saker fra NKVTS

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NKVTS på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra NKVTS

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom