Institutt for samfunnsforskning

Ny rapport: Mer midlertidighet ga ikke flere jobber

Del

Det ble ikke skapt flere jobber det første året etter lovendringen i 2015 som åpnet for flere midlertidige ansettelser. Derimot økte andelen usikre stillinger, viser ny rapport som publiseres i dag.

Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

1. juli 2015 åpnet regjeringen for at alle arbeidsgivere kan gjøre midlertidige ansettelser for en periode på inntil 12 måneder. Ønsket var blant annet å senke terskelen inn i arbeidslivet for utsatte grupper som unge, innvandrere og personer med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne.

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøker utviklingen i det norske arbeidsmarkedet i året etter lovendringen. En hovedkonklusjon er at jobbsikkerheten ble lavere både for disse utsatte gruppene og for majoritetsbefolkningen.

Mer midlertidighet, ikke flere jobber

Andelen midlertidige jobber i det norske jobbmarkedet økte i løpet av året etter reformen. Det er imidlertid få tegn til at de nye reglene bidro til å skape flere jobber totalt sett.

– Særlig i de utsatte gruppene hadde en større andel personer midlertidige jobber, uten at sysselsettingen har økt. Så langt ser det dermed ikke ut til at reformen har fungert som en døråpner til arbeidsmarkedet for de som vanligvis blir stående utenfor, sier ISF-forsker Marte Strøm, som har ledet forskningsprosjektet.

Strøm forteller at andelen midlertidige jobber vokste mest i bransjer som allerede har mye midlertidighet, samt i lavlønnsyrker. Andelen personer fra utsatte grupper som har en jobb har ikke økt i tiden etter reformen.

– Mye tyder derfor på at reformen så langt ikke har gitt økte jobbmuligheter, men heller har bidratt til mer usikkerhet i den nederste delen av arbeidsmarkedet, sier hun.

Endringer kan ta tid

Strøm understreker at rapporten kun måler endringer i arbeidsmarkedet i det første året etter at reformen trådte i kraft. Man kan forvente at bedriftene trenger tid på å justere sin praksis og at vi kan se flere konsekvenser på lengre sikt.

Reformen ble også innført i en periode hvor fallende oljepris gjorde at norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Dette gjør det krevende å skille effektene av reformen helt fra endringer som skyldes den økonomiske sitasjonen. Veksten i andelen midlertidige ansatte etter 1. juli 2015 er heller ikke unik – andelen midlertidige har også økt i tidligere perioder.

Imidlertid er enkelte hovedtrekk klare selv når man justerer for konjunkturnedgangen og naturlige svingninger: I løpet av det første året etter reformen ble det ikke flere jobber i Norge, men det var en økende andel midlertidige jobber.

Klikk for å lese hele rapporten «Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet»

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Last ned bilde

Om Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning
Institutt for samfunnsforskning
Munthes gate 31
0260 Oslo

23 08 61 00http://www.samfunnsforskning.no

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning. 

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Følg saker fra Institutt for samfunnsforskning

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Institutt for samfunnsforskning på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Institutt for samfunnsforskning

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom