Ny prisrekord på søk etter forbrukslån - Betaler inntil 900 kroner per klikk i Google

Ifølge Dagens Næringsliv betaler annonsørene nå over 900 kroner per klikk i utvalgte tidsperioder for søk etter forbrukslån.

Det representerer en økning på 12% fra 2016, da Bank2 publiserte en tilsvarende undersøkelse. Utviklingen sammenfaller med høy utlånsvekst og lanseringen av nye nisjebanker på det norske markedet.

Snittpris på 640 kroner per klikk

Nettportalen forbrukslån.no har undersøkt hvilke tall som ligger til grunn for søk etter forbrukslån i Norge.

Her fremgår det at andelen betalte versus organiske klikk har holdt seg relativt stabil det siste året. Hver kategori utgjør henholdsvis 45 og 55 prosent av søketrafikken, med ca. 20 000 totale klikk per måned.

Gjennomsnittlig prisestimat for søkeordet "forbrukslån" ligger på 75 dollar, tilsvarende ca. 640 kroner med dagens vekslingskurs.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.xn--forbruksln-95a.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.Tallmateriale er hentet fra søkemotorverktøyet Ahrefs. 

Slik avgjøres prisen på betalte søk

Ved søk etter forbrukslån i Google vil resultatsiden deles opp i to seksjoner. Den øverste delen består av betalte annonser og følger en såkalt PPC modell (pay per click). 

For å oppnå en slik plassering må banken betale en gitt sum til søkemotoren, uavhengig av hvorvidt den besøkende ender opp med å låne penger.

Rangering og kostnad per klikk avgjøres deretter via en nettauksjon, hvor høystbydende ender opp med å vinne topplasseringen.

Prisene varierer i henhold til publiseringstidspunktet, samt hvilken demografisk målgruppe annonsøren ønsker å nå frem til. Det er for eksempel mulig å skille ut brukere i henhold til alder, kjønn og geografisk tilhørighet.

Under de betalte annonsene ligger seksjonen med det som kalles organiske søk. Disse resultatene baserer seg utelukkende på sideinnhold og relevansen for det søkeordet som tastes inn. Google benytter en komplisert algoritme for å avgjøre posisjonen til hver side.

Økt fokus på konvertering

PPC modellen fører med seg visse utfordringer for annonsørene. For det første vil mange av de som klikker på annonsen la være å sende inn en søknad om lån.

I tillegg er det kun et mindre antall søknader om forbrukslån som blir innvilget. Tall hentet fra Finanstilsynet viser at avslagsprosenten på søknader om forbrukslån utgjorde omkring 70 prosent i 2017.

Lån formidlet via søkemotorer på nett har sannsynligvis en tilsvarende innvilgelsesprosent, uten at det kan fastslås med sikkerhet.

Flere banker har derfor lagt store ressurser i å utvikle brukervennlige nettportaler som forenkler søknadsprosessen. Det sammenfaller med regjeringens nylige lovendring relatert til innhenting av persondata.

Der lånesøker tidligere måtte sende inn kopier av lønnsslipper og skattemelding i et separat vedlegg har bankene nå elektronisk tilgang til materiellet. Det forutsetter at lånesøker gir sitt samtykke med signatur via bankid.

Et medielandskap i endring

Norske medier har vært i en sterk omstillingsprosess de siste årene som følge av økt konkurranse fra utenlandske aktører. Tradisjonelle annonsekanaler som papiraviser og TV har tapt terreng til fordel for sosiale medier og online søkemotorer.

NRK har tidligere skrevet om det endrede konkurransebildet i mediebransjen. Utviklingen viser at norske bedrifter allokerer en stadig større andel av budsjettene sine til kjøp av annonser hos de internasjonale aktørene.

I 2016 ble det kjøpt annonser via Google og Facebook for 3,8 milliarder kroner. Det totale annonsemarkedet tilsvarte den gang 20 milliarder kroner.

Prisstigningen innen betalte søk på nett kommer derfor ikke som noen overraskelse på de som følger med på bransjeutviklingen.

Fakta om forbrukslån: Majoriteten av forbrukslån hos de etablerte bankene har en rente som varierer mellom 7 og 40%. Effektiv rente på innvilgede lån ligger i gjennomsnitt på ca. 13,50%. Stiller ingen krav til sikkerhet i formuesobjekt. Utgjør sammen med kredittkort ca. 3% av nordmenns utestående gjeld, men 12% av de totale rentekostnadene.