Ny IA-avtale: Fortsatt full lønn under sykdom

Arbeidslivets parter og regjeringen undertegnet i dag en ny IA-avtale for de kommende fire årene. Avtalen sikrer at dagens sykelønnsordning består uendret, med mindre partene i avtaleperioden blir enige om annet, samtidig som den videreutvikler arbeidet for å få sykefraværet ned.

– IA-avtalen bygger på den viktige erkjennelsen at folk ikke blir friskere av at sykelønnsordningen svekkes. Det som får ned sykefraværet er et systematisk arbeid for å forebygge at arbeidstakerne blir syke av jobben, og et systematisk arbeid for at folk kan jobbe noe selv om de ikke er helt friske, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

LO-lederen viser til at sykefraværet i Norge er redusert med 12,9 prosent siden den første IA-avtalen ble inngått i 2001, samtidig som seniorene står vesentlig lenger i jobb – et annet av hovedmålene i IA-avtalen.

– IA-arbeidet har styrket partssamarbeidet nasjonalt og ute på den enkelte arbeidsplass, og bidratt til en helt annen kultur for hvordan man snakker om og håndterer sykefravær. Sykefravær har gått fra å være en privatsak til noe arbeidsgiver og arbeidstaker tar tak i fellesskap. Tillit og dialog står i sentrum – det er nok ganske unikt for Norge, sier LO-lederen.

IA-avtalen har ved hver revisjon siden 2001 gjennomgått til dels betydelige endringer. Så også med årets avtale. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen legger særlig vekt på følgende endringer som han mener kan styrke IA-arbeidet:

• Satsning på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å forebygge og redusere lange og gjentakende sykefravær.

• IA-arbeidet kobles tettere på kompetansepolitikken, og det iverksettes forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak i regi av myndighetene.

• Egne satsinger rettet inn mot enkeltbransjer med høyt potensiale for å nå IA-avtalens mål. Bransjesatsingene skal ha egne mål og indikatorer, og det skal testes ut ulike virkemidler tilpasset den enkelte bransje.

• Utvikling av en ny digital webportal for å hjelpe virksomhetene i IA-arbeidet.

–  I tillegg er vi fornøyd med at NAV sine Arbeidslivssenter består. Virksomhetene oppgir selv at disse er viktige i IA-arbeidet, sier Gabrielsen.

Den nye IA-avtalen innebærer samtidig en viktig endring ved at avtalen nå skal gjelde for hele arbeidslivet, ikke bare virksomheter som har inngått en egen lokal IA-avtale. Dermed forsvinner begrepet "IA-bedrift".

– Dette er en endring LO ikke ønsket, fordi vi frykter at det kan svekke partssamarbeidet ute på arbeidsplassene. Derfor var det viktig for oss å få inn i avtalen at det skal være en dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet før NAV Arbeidslivssenter yter bistand, sier Gabrielsen. Han understreker at LOs 60.000 tillitsvalgte er beredt til å fortsette det viktige inkluderingsarbeidet de allerede gjør rundt i norske virksomheter:

– LO forventer at også arbeidsgiverne er innstilt på å videreføre det gode partssamarbeidet ute i virksomhetene. Det har vært et av suksesskriteriene der avtalemålene er oppnådd, sier LO-lederen, og viser til at også den nye IA-avtalen understreker at arbeidsplassen er hovedarena for IA-arbeidet, og at et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes.

En annen vesentlig endring som følger av at IA-avtalen nå skal gjelde hele arbeidslivet er at utvidet egenmelding ikke lenger blir en bindende del av avtalen.

– Denne endringen mener vi er beklagelig, fordi adgangen til utvidet egenmelding er ubyråkratisk og tillitsbasert. Vi oppfordrer våre tillitsvalgte i tidligere IA-bedrifter til å avtale en videreføring av ordningen, slik de har mulighet til, og merker oss at arbeidsgiverorganisasjonene vil be sine medlemmer om det samme, sier Gabrielsen.