Ny fornybaranalyse: utflating, men store vekstmuligheter

Norsk leverandørindustri til fornybar energi solgte utstyr og tjenester internasjonalt for 11,4 milliarder kroner i 2017. Av disse var 6,2 milliarder kroner ren eksport mens 5,2 milliarder kroner var salg fra norskeide datterselskaper i utlandet. Totaltallet for 2016 var på 12,0 milliarder kroner.

Det viser en kartlegging som analyseselskapet Menon Economics har gjort for Eksportkreditt Norge, som tilbyr lånefinansiering til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske eksportører. 

– Det er viktig å påpeke at utflatingen ikke nødvendigvis representerer en ny trend. Omsetningen til de største enkeltselskapene svinger ofte i takt med nye prosjekter, som igjen slår inn på tallene. Likevel er vekstpotensialet i denne sektoren enormt sammenliknet med hva vi klarer å dra nytte av i dag, sier Ivar Slengesol, direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt Norge. 

11 500 milliarder dollar

Eksportkreditt Norge viser blant annet til Bloomberg New Energy Finance sin oppdaterte New Energy Outlook som ble offentliggjort i juli i år. Her anslås det at 11,5 billioner dollar – altså 11 500 milliarder dollar – kommer til å bli investert i ny kraftproduksjon globalt mellom 2018 og 2050. Hele 8,4 billioner dollar av dette anslås være i ny vindenergi og solkraft, mens 1,5 billioner dollar vil bli investert i andre karbonfrie teknologier som vann- og atomkraft. 

Det er nettopp innen vind- og solenergi at norske leverandører gjør det sterkest internasjonalt, noe som understreker det enorme vekstpotensialet for disse aktørene. 

Internasjonale rangeringer peker også på det uutnyttede potensialet. Ifølge Global Cleantech Innovation Index har Norge verdens høyeste budsjett for forskning og utvikling (FoU) innen miljøteknologi versus størrelsen på økonomien. Globalt ville det blitt investert fire ganger mer i FoU om alle land brukte like mye på feltet som Norge gjør i forhold til BNP. Men resultatet for norske bedrifter – omsatt i salg og inntjening – er variabelt. 

For selv om norske eksportører av utstyr og produkter til fornybarsektoren består av en rekke suksessrike virksomheter, er den liten i internasjonal sammenheng med sine snaue 12 milliarder kroner i omsetning. Totalt har norske leverandører av utstyr og tjenester til fornybarsektoren en global markedsandel på cirka 0,4 prosent. Havvind, som har en global markedsandel på opp mot 5 prosent, trekker opp gjennomsnittet. 

– Gjennom en rekke svært dyktige leverandører har AS Norge byggeklossene for videre vekst, men vi må hjelpe bransjen ytterligere slik at den får bygd opp kritisk masse. Først da vil den kunne kapitalisere maksimalt på veksten vi vet vil komme, sier Slengesol.

Vil ha tydeligere mål

De seneste årene har regjeringen lansert flere meldinger og strategier som adresserer hvordan Norge skal markedsføre grønne norske løsninger og styrke klyngene. Både Industrimeldingen og Strategi for grønn konkurransekraft adresserer dette, men uten å være konkrete på målsettinger for eksport av utstyr og tjenester til fornybarsektoren. 

Derfor ønsker Eksportkreditt Norge nå i samråd med myndigheter og næringsaktører å definere tydelige målsettinger, som igjen kan danne grunnlag for og en nasjonal eksportstrategi for fornybareksportørene.

– Hovedutfordringen er at fornybarnæringene fortsatt er fragmenterte og aktørene relativt små. Et samarbeid mellom bransje, myndigheter og virkemiddelapparat kan utvikle langsiktige nasjonale målsettinger og strategier, sier Slengesol. 

Han viser til at britisk fornybarnæring og myndigheter har definert opp en rekke konkrete 2030-målsettinger for både investeringsnivå, eksportverdi, sysselsetting og reduserte energikostnader. Her til lands har Norsk Industri, Norges Rederiforbund og NORWEA i rapporten "Havvind – et nytt norsk industrieventyr" definert et mål om norsk markedsandel i det internasjonale havvindmarkedet på 10 % av totalleveransene innen 2030.  

Tidligere denne uka lanserte ABB og ZERO et mål om havvindeksport på 50 milliarder kroner innen 2030.

– Denne type tydelige og langsiktige målsettinger ønsker vi for alle fornybarsegmentene. Da vil vi bli tvunget til å være enda mer konkrete på hvilke strategier og tiltak som må til for å nå målene. Da vil vi raskere nå våre ambisjoner om å bygge opp en grønn eksportindustri som skaper nye arbeidsplasser og skatteinntekter, på samme måte som oljeindustrien gjør, sier Slengesol. 

Sysselsetting

Analysen Menon Economics har utført har også kartlagt sysselsetting i verdikjedene til fornybarnæringene. Om lag 2 400 personer jobber med landbasert og havbasert vindenergi, mens 1 200 er sysselsatt innen solenergi. Nesten 90 prosent av sysselsatte i hav- og vindnæringene jobber i en leverandørbedrift. 

Vannkraftnæringen sysselsetter 3 000 personer, hvorav en tredjedel jobber med rådgivning og forskning og utvikling, og mer enn 80 prosent av omsetningen er knyttet til salg i det norske hjemmemarkedet. 

Til sammenlikning var 86 000 personer sysselsatt i leverandørbedrifter til olje- og gassindustrien i 2017.

Største bedrifter

Blant de største norske bedriftene innenfor fornybarnæringen i 2017 målt i total internasjonal omsetning (eksport + utenlandsomsetning fra utenlandske datterselskaper) viser Menon-analysen følgende topp 10-liste:

1. Fred. Olsen
2. DNV GL
3. Nexans Norway
4. Elkem
5. Scatec Solar
6. Norconsult 
7. Norsun
8. ABB
9. 3B-Fibreglass Norway
10. Cambi

SLUTT