Ny bibeloversettelse godkjent

- Hvorfor oversetter vi Bibelen, spør Tor Tjeransen, styreleder i Bibelselskapet. Og han fortsetter:

- Fordi Gud ble menneske i Jesus Kristus. Han snakket det språket vanlige folk snakket på hans tid. Ordet ble menneske og må igjen og igjen bli menneske. Derfor må ord fra en levende Gud til levende mennesker også være ord på et levende språk. Fordi språket forandrer seg må Bibelen oversettes omtrent hvert 30. år. Bibelselskapets forrige oversettelse kom i 1978. Med den nye oversettelsen har nye generasjoner i Norge fått Guds ord på sitt eget hjertespråk.

Bibelen som litteratur
En mengde norske forfattere har vært brukt som konsulenter, blant andre Inger Bråtveit, Oskar Stein Bjørlykke, Jon Fosse, Paal-Helge Haugen, Inger-Elisabeth Hansen, Odveig Klyve, Karl Ove Knausgård, Jørgen Norheim, Håvard Rem, Jan Erik Rekdal, Jan Ove Ulstein og Hanne Ørstavik. Deres oppgave har vært å ta vare på de litterære uttrykksmåtene og teknikkene som brukes av de bibelske forfatterne. Bibelen omfatter en mengde sjangre og former. I de poetiske tekstene er både stilfølelsen og virkemidlene i de gamle tekstene blitt tydeligere. Språket er blitt enklere og mer kraftfullt, fordi det brukes færre ord og nye ord. Formen «alfabet-dikt», der hver linje starter med en ny bokstav, er antydet gjennom egne overskrifter. Salmenes bok er blitt til i samarbeid med kirkemusikere fra Den norske kirke og Den katolske kirke for at den nye teksten skal egne seg til liturgisk sang og tidebønn. I de fortellende tekstene er den hebraiske stilfølelsen blitt tydeligere, samtidig som ordvalg og setningsbygning viser at dette er en moderne, norsk bibeltekst.

Ny bibeltekst hentet inn
Forfatterne har samarbeidet med mange av Norges fremste bibelforskere. Deres oppgave har vært å kvalitetssikre de hebraiske og greske kildetekstene og fortolkningen av dem. I noen tilfeller har helt ferske forskningsresultater ført til helt ny bibeltekst i Det gamle testamentet. Fra Qumranfunnet ved Dødehavet er det tatt inn flere nye tekstavsnitt i Første Samuelsbok (bl.a. i 1 Sam 10,27-11,1). Disse må ha falt ut av bibeltekstene tidlig i overleveringsprosessen, kanskje på grunn av avskriftsfeil, og ble publisert for første gang mens den nye bibeloversettelsen ble til.

Far og søsken
Bibelen handler fremfor alt om menneskets relasjoner: Forholdet til Gud og til medmenneskene. Når Jesus omtaler Gud som sin Far, var dette en annerledes uttrykksmåte enn det som ofte ble brukt i samtiden. Nærheten i forholdet mellom Jesus og hans himmelske Far kommer nå tydeligere fram gjennom at ordet «Fader» en rekke steder er erstattet med «Far», blant annet i tiltalen til Fadervår: «Vår Far i himmelen!» «Faderen» i bestemt form er beholdt i formelen «Faderen, Sønnen og Den hellige ånd». Ordet «brødre» er på gresk kjønnsinkluderende, og brukes når både menn og kvinner tiltales samtidig. På norsk har vi et inkluderende ord, nemlig «søsken». Der det ut fra teksten er klart at både menn og kvinner er inkludert, blir ordet «søsken» brukt der det før sto «brødre».

Ung jente og jomfru
Blant bibelforskere har det lenge vært hevdet at ordet «jomfru » i Jes 7,14 bedre gjengir en senere gresk bibeloversettelse, Septuaginta, enn den hebraiske kildetekstens ordlyd på dette stedet. Derfor er følgende oversettelse nå valgt:

Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

Det er ingen tvil om at det hebraiske ordet som brukes kan vise til en ung jente som også er jomfru. Men for å synliggjøre at den hebraiske teksten i Det gamle testamentet også kan ha en videre betydning, har Bibelselskapets styre valgt en mer åpen oversettelse. Det er derfor viktig å merke seg at jomfru Maria fortsatt er jomfru i Det nye testamentet. Det greske ordet parthenos forekommer to ganger i Luk 1,27, begge ganger er ordet oversatt med «jomfru» i den nye teksten:

26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.

Ifølge Lukas 1,34 svarer Maria slik når engelen kommer med bud om at hun skal bli mor til Guds Sønn: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen beskriver deretter underet som skal skje ved Guds Ånd. Dette er det bibelske grunnlaget for troen på jomfrufødselen. Når Jes 7,14 siteres etter den greske oversettelsen i Matt 1,23, brukes fortsatt «jomfru» i den nye bibelteksten.

Kropp og relasjoner
Bibelteksten er jordnær. Den bruker språklige bilder fra naturen og fra menneskekroppen. Bibelselskapets nye oversettelse har hentet fram igjen mange av disse bildene, ikke minst kroppsmetaforene. Fariseerne tenker ikke «med seg selv», men går med tanker «i hjertet». Kildetekstene til Det nye testamentet har bare et enkelt ord for «kropp». I den nye bibelteksten brukes derfor samme ord både når Jesu kropp og andre menneskers kropp blir omtalt. Dette får konsekvenser i fortellingen om når Jesus innstifter nattverden:

Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

Bibelen formidler et positivt bilde av kroppen. Den er skapt av Gud, et grunnleggende uttrykk for hvem mennesket er og et bilde på fellesskap. I skapelsesfortellingen brukes kroppen som bilde på forholdet mellom mann og kvinne. Derfor heter det nå at «de to skal være én kropp» (1 Mos 2,24). Begrepet «menneskets syndige natur» ble tidligere brukt for å oversette den bibelske metaforen «kjøttet», som i eldre utgaver het «kjødet». I den nye teksten er uttrykket fornorsket. «Kjøttet» er et bibelsk bilde på det sårbare og dødelige mennesket, som lett blir bytte for et selvopptatt og ødeleggende begjær og derfor kommer i konflikt med Guds Ånd. «Kjøtt er noe rått ved det å være menneske» sa en av bibelselskapets unge konsulenter, som mente dette bildet var nytt og annerledes, og nettopp derfor ville bli forstått av unge lesere.

--------------------------------------------------------------------

Bibelselskapets nye bibeloversettelse - Kontaktpersoner:

Styreleder:
Tor Tjeransen, tlf. 67 13 63 60, mobil: 924 22 235, tor.tjeransen@adventist.no
Bibelselskapets generalsekretær:
Stein Mydske, tlf. 952 32 781, stm@bibel.no

Oversettere:
Anders Aschim, tlf. 22 93 27 19, mobil: 976 84 815, aas@bibel.no
Elisabeth Levy, tlf. 35 50 14 47, mobil: 957 20 689, ell@bibel.no
Prosjektledere for oversettelsen:
Turid Barth Pettersen, mobil: 917 79 452, tbp@bibel.no
Hans-Olav Mørk, tlf. 22 93 27 23, mobil: 452 41 806, hom@bibel.no

Konsulent for oversettelse:
Gunnar Johnstad, tlf. (privat) 56 14 05 21, tlf (arbeid) 555 40 718, gunnar.johnstad@nla.no

Bildetekst:
Bibelselskapets styre godkjenner ny bibeloversettelse. Sittende fra venstre: Oversetter Elisabeth Levy, generalsekretær Stein Mydske og styreleder Tor Tjeransen med resten av styret i bakgrunnen. (Foto: Dag Smemo)

Bibelselskapets styre godkjenner ny bibeloversettelse. Fra venstre: Generalsekretær Stein Mydske, styreleder Tor Tjeransen og forlagssjef Turid Barth Pettersen. (Foto: Dag Smemo)